Notiser

Et annet grunnleggende forhold er at vi mennesker er rasjonelle og vil ha det mest mulig lettvint og praktisk rundt oss. Der vi bor, har vi en tendens til å innrette oss slik. Det er ikke bestandig vi husker å sjekke lovligheten av det vi har lyst til. Tomtefesterforbundet oppfordrer til høy grad av beredskap om forholdet, særlig ved tiltak i nærheten av vann.

​

Usikker på lovligheten av det du har lyst til?

​

Konsulter en av våre lovkyndige advokater. Beskriv som medlem forholdet her: https://sak.tomtefeste.org/

​

Østlands-Postens beskriver i en artikkel forleden utdypende om konsekvensene ved neglisjering og hvilke følelser det avstedkommer. Artikkelen er vedlagt.

Vi har skrevet om forutsetninger for å drive butikk i distriktene dersom leiebeløpet blir for stort. Våre statlige aktører; Finnmarkseiendommen, Statsskog og Opplysningsvesenets Fond har en tendens til å ligge høyt i pris uten noen særlig vilje til å være med på innløsning.

​

Vi fant en historie fra Engerdal som dokumenterte at fogden kunne være hard i klypa ved dyrtid for 150 år siden også. Du kan lese mer her.

​

Bygsling, eller feste som vi sier i dag, har vært en tradisjonell måte å disponere grunn på mot å erlegge en rimelig leie for det du disponerer.

​

Grunneiers grådighet styrer ofte leiebeløpets størrelse, også når det er snakk om engangsløft.

​

Du kan lese deg opp på våre hjemmesider. De største fordelene tilsier medlemskap. Du kan enkelt melde deg inn i Tomtefesterforbundet for 500 kroner pr. år ved sende en mail til medlemsservice.

Sjelden opplever vi i Tomtefesteforbundet (TFF) at det er tvil om hvorvidt en tomt er festet eller ikke. Dette var imidlertid tilfelle på Vestlandet.

​

Vi gjengir fra lovdata

​

Tvist om ein overeinskomst frå 1965 var å rekna som eit tomtefeste eller ikkje.

I 1909 vart det inngått ein livslang bygselavtale mellom ein bygselmann og grunneigarane av eit nes ute ved kysten. Ved bygselsmannen sin død i 1965, arva ein nevø bygningane på husmannsplassen. Overeinskomsten frå 1965 gav nevøen rett til å ha husa ståande på den gamle husmannsplassen. Jordskiftretten kom til at dette var eit festeforhold og at det omfatta heile den gamle husmannsplassen, dvs. heile neset.

​

Lagmannsretten kom fram til at dette var et festeforhold, men syntes et helt nes var i meste laget og konkluderte med punktfeste for den eneste bygningen som sto igjen på neset.

Tommelfingerregelen for punktfeste er ett mål gitt at dette oppleves som praktisk relatert til bruksverdien (fremkommeligheten rundt bygningen). Et helt nes er kanskje i overkant. Hva vet vi. Vil du lese mer om domstolens vurderinger i saken finner du dommen her.

Et ektepar ble tiltalt for overtredelse av plan- og bygningsloven § 32-9 for å ha utført arbeider på egen eiendom, uten tillatelse. Det ble blant annet foretatt utfylling av sandstrand i vannet, oppført bryggeanlegg, nytt bolighus, anneks, garasje, plasthall, drivhus, terrasser, forstøtningsmurer, planering av tomt og tilhørende vei. Betydelige tiltak ble også utført innenfor 50-metersbeltet ved en innsjø i et LNF-område. Retten la til grunn at overtredelsen var grov. De tiltalte ble idømt betinget fengselsstraff, erstatningsansvar og til å tåle inndragning av sparte gebyrer. (Sammendrag ved Lovdata.)

​

Saken endte med betinget fengsel. Hele sakens fakta er gjengitt her med bilder før og etter her: https://lovdata.no/dokument/TRSTR/avgjorelse/tagd-2022-34053

​

Tomtefesterforbundet (TFF) advarer mot fremgangsmåten. Vi hjelper deg heller med å fremskaffe tillatelse (utarbeide søknad), gitt at du er medlem. Vi har advokater til slikt. Første konsultasjon er gratis. Deretter innvilges 20% rabatt på normalt salær. Våre advokater gir samme betingelser om behovet skyldes andre forhold enn tomtefeste.

Kommunestyrene i vårt ganske land er glade i eiendomsskatt - gjerne så høy som mulig. Tomtefesterforbundet (TFF) registrerte før jul at mange kommuner vedtok taksering eller retaksering i løpet av 2023 med virkning fra neste år. Da er valget over.

​

Tomtefestere hefter ved denne skatten. Det gjør også vår egen Mona Flemmen som sitter i vårt styre og  i tillegg leder Hvaler hytteforening. Bruk lenke eller vedlegg.

​

Vi har i disse spaltene redegjort for ulike sider av kostnadsbildet ved å ha hytte.

​

Eiendomsskatt er bare et av kostnadselementene. Lysten til å sette søkelys på denne skatten er som regel alltid høyere enn å redusere kostnadsnivået i egen bakgård. Særlig er kommunene glad i objekter som kan fremstå som melkeku. Tomtefestere er en slik kurase, og som regel bor de jo ikke i kommunen heller.

​

Vær derfor obs på resultatet av sommerens og høstens ytre besiktigelse og studer resultatet nøye når det foreligger.

​

PÅ Hvaler først til neste år, uvisst av hvilken grunn. Redd for reaksjoner?

​

Du kan lese mer om dette i vedlagte avisutklipp og samtidig vurdere om det ikke i en slik sammenheng er bedre å være flere enn få. Vi oppfordrer deg derfor til å melde deg inn hos oss for kun 500 kroner pr. år.

​

Det er tilrettelagt for enkel innmelding her.

Det er fortsatt uro rundt Nordkapp kommune om hvor de skal få pengene fra. Vi leste forleden et av innleggene i Sagat som dokumenterer dette. Tomtefesterforbundet (TFF) tar ikke stilling til sakens innhold, men sakser allikevel litt fra et av innleggene som står helt og holdent for skribentens regning:

​

Tomtefesteloven gjelder for leie av grunn til hus som festeren har eller får på tomten, og generelt er det ønskelig å ha langvarige avtaler, gjerne opp til 99 år. Begge avtaleparter ønsker langsiktighet for derigjennom å skape forutsigbarhet både for eiere, brukere og investorer.

​

Det kan altså være en avtale for leie av grunn, og en avtale for leie av bygg, eller begge deler på samme avtale. (Det siste advarer vi mot).

​

Videre i innlegget anføres:

Tenk positive tanker om vår fremtid og start med å framsnakke både oss som bor her, og vår lille by.

Det er viktig å forstå at nesten alt styres av økonomi, og da er alle nærmest sin egen bankkonto. Vi må fortsette å bygge og sikre vår grunnstruktur på en slik måte at vi som bor og virker her, kan skape et godt liv for seg og sine.

Positivitet stiller vi oss bak. Det er dette og konstruktiv dialog som må skape fremtiden.

TFF jobber med loven og dette som utgangspunkt.

Bli gjerne med som medlem for sølle 500 kroner pr. år. Jo flere vi er desto mer kan vi oppnå!

Fredrikstad har innimellom fått pepper i Tomtefesterforbundets digitale kanaler. Her om dagen kom vi over et sjeldent tilfelle av ryddighet; prisliste. Les og bedøm selv.

​

Det gjøres oppmerksom på at prisene er 2022-priser.

​

Prislista legges også til grunn dersom du har en festetomt, som du ønsker å kjøpe, og som er eid av kommunen. Det betyr ikke det samme som at du må ut med kvadratmeterprisen som står på lista når du skal løse inn tomt.

​

Da gjelder lov om tomtefeste. Enten skal man betale 40 prosent av  råtomtverdien eller 25 ganger oppjustert festeavgift. Det kommer litt an på hvordan kontrakten er utformet. Hvis det er en kontrakt som går ut nå og skal fornyes i løpet av året, så kan vi ta 25 ganger oppjustert avgift, sier overingeniør Tore Fuglår i Fredrikstad kommune.

​

Prislista brukes også som grunnlag ved beregning av nye festeavgifter.

Tomtefesterforbundet (TFF) har mange ganger mottatt henvendelser på ublu påslag i tomteleien.

Her har vi en sak som viser at gratis leie/disposisjon heller ikke er uproblematisk, særlig ikke når det kun er gitt muntlige tilsagn og reglene ikke er fulgt ved avtaleinngåelsen.

Det handler om å ha orden i sysakene fra dag én i et tomteforhold. Dette dokumenteres gjennom en sak vi fikk delt i fra Risør - les her.

​

Problemene oppstår når det forsøkes ryddet opp. Da er det ikke gitt at den som vil ha orden i sysakene blir den som kommer best ut av det, sett bort fra den gode samvittigheten «ordning og reda» alltid skaper. Anbefales.

​

På www.tomtefeste.org vil du alltid finne gode råd og eksempler knyttet til alle former for festeforhold. Medlemmer i TFF har et enda rikere tilbud. Bli medlem!

Tomtefesteloven har ved Tomtefesterforbundets utrettelige innsats over år gitt bedre trygghet og forutsigbarhet for de som leier tomt til bolig eller hytte. Lovens bokstav er nå langt på vei å ligne med en selveiers. Med rett følger også plikt.

​

Vi sakser fra en samling definisjoner i Lovdata

​

Tinglyst eier/fester av eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsanlegg direkte eller gjennom felles stikkledning. Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i Matrikkelen (tinglyst), men der festeren eier de bygninger som er plassert på tomten, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For næring kan annen enn eier/fester stå som fakturamottaker etter avtale med kommunen.

​

Alle medaljer har en bakside. Som medlem i Tomtefesterforbundet hjelper vi deg med å holde medaljen blank og gjøre forsiden til den mest fremtredende.

​

Du kan bli medlem her.

Det er dyrtid i landet. Dette gjelder ikke bare for deg og meg, men også for en rekke kommuner som til nå har hatt en relativt god økonomi. Mange er nå i ferd med en grundig gjennomgang av inntektsmulighetene, i det minste med sikte på korrekte data og riktig nivå.

Tomtefesterforbundet (TFF) leser om Vardø kommune som nylig her startet en gjennomgang av eiendomsinformasjonen for å sikre nøyaktighet og riktig fakturering av kommunale avgifter, slik som:

• eiendomsskatt

• renovasjonsgebyr

• feiegebyr og tilsyn

• vann- og avløpsgebyr

• festeavgift

Kjente og «kjære» begrep for oss som får faktura i posten eller besøk av feieren. TFF berømmer Vardø kommune for å tilstrebe nøyaktighet og korrekthet.

Slik heter det i salmen. Og alt eldes. Hytter kan også være av denne kategorien, men kan stå lenge uten vedlikehold. Et slikt objekt er den for tiden billigste hytta på Romerike, nærmere bestemt ligger den i Skrukkelia i Hurdal.

​

Eidsvoll Blad har laget følgende reportasje på salgsobjektet, som har vært mye besøkt på FINN. Det er nok prisen som lokker. Omtalen finner du her:

​

Det er spesielt i slike sammenhenger at man, ved tanker om kjøp, bør vurdere totaliteten i mulighetene; egne krav til standard, om taket er tett, pipa forskriftsmessig, forekomster av råte, mengden av mus eller muselort, lett tilgang til drikkevann, terrenget rundt hytta, utsikt, adkomst og parkering sommer som vinter, bade, fiske, fangst (sopp og bær) og turmuligheter generelt. Har du barn, bør du også se etter alpinmuligheter.

​

Disse momentene og flere til er vesentlige for totalopplevelsen og en eventuell beslutning om kjøp. Festeavgiften og naboskap (gjenboere) er også et moment. Størrelsen på tomta vil naturligvis påvirke prisnivået. Er tomten punktfestet, disponerer du som regel ett dekar (unntak forekommer).

​

På Finn finner du hytta her:

​

Annonsen er meget realistisk i sin utforming og beskrivelse.

​

Trenger du ytterligere inspirasjon og råd, så finner du det her på Tomtefesterforbundets websider. En rik kilde til råd, kunnskap, inspirasjon og informasjon

Men det er ikke alle grunneiere som har studert loven, og de ser på feste bare som en ren tidsbegrenset pengetransaksjon. At bildet er mer nyansert enn som så fikk en grunneier i Fyresdal erfare.

​

Her var det snakk om trefelling, tillatelse og kompensasjon. Som alltid sier vi i Tomtefesterforbundet at det lønner seg å snakke sammen. Dialog mellom fester og bortfester fører gjerne fram til en praktisk løsning, gitt at kravene fra begge parter fremstår som rimelige.

Det blir antagelig ikke siste gang vi hører om dette. Som medlem vil du være fullt orientert.

Noen lokalpolitikere tror hyttefolket er en kostnad og ønsker seg en del av inntektsskatten til de som har fritidsbolig i kommunen.

​

Telemarksforskning har sett på tallene og sammenfatter funnene slik:

​

Én ekstra hytte eid av person som ikke er bosatt i kommunen, vil i gjennomsnitt øke de private bruttoinntektene i kommunen med rundt 9.000 kroner.

​

Dette vil igjen føre til at kommunen får inntekter på rundt 900 kroner fra sine lokale innbyggere, gjennom økt inntekt- og formuesskatt.

​

Dessuten bidrar hytteeiere til kommunekassa med å betale kommunale avgifter og eiendomsskatt.

​

På utgiftssiden koster de i snitt kommunen 2.600 kroner i hjemmetjenester, helsetjeneste og tekniske tjenester.

​

Forskningsinstitusjonens konklusjon er at hyttebebyggelse gir netto gevinst for lokalsamfunnet, selv om det nødvendigvis ikke går i pluss i det kommuneregnskapet byråkrater og lokalpolitikere må forholde seg til.

​

Dette underbygges også av beregninger lokalt som Fredrikstad hytteforening har gjort, og som viser at hyttefolket legger igjen en kvart milliard kroner i distriktet i løpet av et år.

​

Det er definitivt mange penger, og kanskje er det slik foreningens leder antyder, at lokalsamfunn burde viet mer oppmerksomhet også til hvilken verdiskapning de mange tusen fritidsboligene i kommunene representerer.

​

Tomtefesterforbundet (TFF) kunne ikke være mer enig. Se på oss som en ressurs og ikke som en kongle under sadelen (et onde).

​

Vil du lese hele artikkelen fra Telemarksforskning finner du den her https://www.telemarksforsking.no/hyttebygging-er-ikke-et-tapsprosjekt-for-kommune-norge/

Da vi kjøpte vår fjellhytte, var det normale å måke parkeringsplass langs bomvegen og ta seg videre med pulk og ski. Vinterbrøyting av hytteveier med parkering på tomta har imidlertid blitt stadig vanligere og for mange fastboende en kjærkommen tilleggsinntekt. Det finnes imidlertid andre «fastboende»; villreinen. Her vet vi fra Fosen at rein hindres av brøytekanter.

Interessekonflikt!

På Ringsakerfjellet har kommunen tatt konsekvensen av konflikten og forbudt brøyting. Dette har skapt fortvilelse og frustrasjon hos den generasjonen som har vokst opp i og ikke foran pulken.

​

Liv og helse var ikke i våre tanker. Der er det sjelden før du har situasjonen i fanget.

Konfliktmulighetene er beskrevet i en reportasje i Hamar Arbeiderblad og vedlagt. Gudbrandsdølen Dagningen har også funnet plass til saken

Vi vil avslutningsvis bare nevne at på løst fundamenterte brøytede hytteveier er ulempen at telen går dypere og gjør vårløysingen heftigere. SUV og firehjulstrekk (også vanligere) gir uhindret fremkommelighet, men øker vedlikeholdskostnadene for hyttelaget. Nok en kilde til konflikt.

​

Trenger hyttelaget bistand i en slik sammenheng, kan laget velge å bli medlem i Tomtefesterforbundet. Vi tilbyr advokatbistand med god kompetanse og erfaring.

For ordens skyld; vår hyttevei brøytes nå og pulken er stuet bort og venter på barnebarn.

Alltid plass til appelsinen i sekken ut på tur. Veldig ofte ser vi om våren at plassen ble for snau på hjemveien. Denne regelen synes også å gjelde for søppel generelt.

Dette oppslaget henger i på en vegg i Nissedal:

​

Store hyttefelt har generelt store utfordringer med hva som kastes. NRK laget denne reportasjen; se her.

Tomtefesterforbundet støtter den som sier fra og rydder.

For noen år siden ville Statskog tredoble festeavgifta på Sølenstua Camping som Ann-Mari Hagen driver. En lang kamp førte til at Statskog har gitt Hagen et nytt tilbud som er 30.000 kroner lavere, skriver Ellen Fauske Bleness. Foto: Janne Grete Aspen

TFF deltok forleden som partshjelp i et overskjønn i Borgarting Lagmannsrett. Saken gjaldt innløsning av punktfeste og reiste to hovedspørsmål. Det ene er om innløsningssummen skal fastsettes til 25 ganger festeavgiften eller til 40 prosent av tomteverdien, jf. tomtefesteloven § 37 første ledd. Det andre spørsmålet gjaldt fastsettelse av størrelsen og utformingen av tomten. Vi har tidligere omtalt dette området og konflikten

https://ginko.mailmojo.no/m/337033

​

Overskjønnet var en prøvesak for alle hyttene på Bleikøya, Nakholmen og Lindøya. Et meget spesielt hyttesamfunn med en interessant 100-årig historie. Målet nå var å få ryddet opp i uklare linjer.

​

Hytteeierne tapte og dersom dommen ikke ankes, er de henvist til å forholde seg til en tomt på maks 200 m2 på en oppsigelig kontrakt. Dette betyr innløsning til 40% av tomteverdien. Akkurat tomteverdien er partene enige om, men det er omtrent det eneste.

​

Hvis du på noe som helst tidspunkt har mulighet til å ta en av ferjene fra Rådhuset og besøke Norges mest pittoreske hyttefelt, så anbefales et besøk på en solskinnsdag. Området er åpent for fri ferdsel så lenge du holder deg til stier og veier. Det er anlagt gode badeplasser som fritt kan benyttes. Utvis pietet og hensyn. Eierne er meget stolte av området.

Vi leser i https://lovdata.no/dokument/LGSIV/avgjorelse/lg-2023-28015:

​

Rettsgrunnlaget for festarane sine rettar er avtale og tomtefestelov, subsidiært hevd. Av tomtefestelova går det fram at festaren har det same fysiske rådvelde som ein eigar har. Når avtaledokumenta ikkje nemner noko forbod mot parkering ved hyttene, så vil dette vera ein naturleg del av den utnytting som dei har til det næraste området kring hyttene.

​

Det som ikkje er forbode har festaren rett til. (vår uthevelse)

​

Tomtefesteloven slik den i dag foreligger, gir festerne både trygghet og forutsigbarhet. Det er pr. i dag et fåtall områder som tolkes ulikt rundt bordet. Tomtefesterforbundet arbeider utrettelig for at diss forholdene blir ryddet av veien.

​

Vi trenger muskler i antall (medlemmer) og omsetning (kroner).

Meld deg inn for 500 kroner pr. år (mindre enn en treliter på Polet).

Et større boligfelt på Nordstrand var festet og skulle innløses etter 99 år. Mye skjer og har skjedd på den tiden. Tomten var på 120 mål og ble i 1947 regulert til boligformål. Siden har det blitt etablert en rekke boliglag på tomten.

​

Utfordringen ved innløsing (som etter hvert havnet i tingretten) var behovet for rettsavklaring knyttet til hvilken del av tomten festerne hadde innløsningsrett til. Det måtte bli opp til saksøkte boliglag og medlemmene i disse om og hvordan innløsningsretten eventuelt skulle gjennomføres mente retten.

​

Dommen som i hovedsak falt ut til bortfesters fordel, viser hvor mangslungen en slik innløsing kan være, og hvor mange hensyn som påvirker konklusjonen.

Tomtefesteloven er ingen enkel lov, definitivt ikke ved boligfeste.

Ledningsnettet for vann og kloakk har over år fristet en kummerlig tilværelse i de kommunale budsjetter. Etterslepet er stort og den tekniske standarden dårlig, og du kan ikke innta en tilbakelent holdning selv om du er fester.

​

Fra lovdata sakser vi:

Abonnent, eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning.

​

Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.

Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningsloven § 27-1, § 27-2 og § 27-3 har krevd tilknyttet kommunal vann- og avløpsledning. I henhold til lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg § 3 kan avgift kreves også av ubebygd eiendom, når kommunen kunne krevd tilknytning til kommunalt ledningsnett dersom det hadde vært hus på eiendommen.

Merk deg og forhold deg til dette. Kommunene bruker blåkopi når de utformer nye forskrifter om vann og avløpsgebyr.

Det er kanskje naturlig at formålet bestemmer nivået på tomteleien for næringsbygg, bolig eller hytte.

​

Vi leste for eksempel i Sagat følgende:

​

Erling Walsøe eier grunnen der Gjesvær skole står. Så lenge skolen ble drevet i kommunal regi har han latt festeavgiften være på 2.500 kroner per år, helt siden i 1984. Dette fordi han har villet støtte opp om lokalpolitiske formål. Nå er skolen solgt, og det skal drives næringsvirksomhet på tomta. Walsøe sin advokat har gitt beskjed om at festeavgiften vil bli forhøyet til 7.700 kroner årlig.

​

Naturlig og logisk spør du meg, men tomtefesteloven er klar på at det er markedsverdien på den tomten som bygningen står på før den sto der, med andre ord den ubebygde råtomten som bestemmer prisen. Men det er alltid anledning til å gjøre unntak ved innløsning i dialog med bortfester.

​

Trenger du råd til dialogen? Meld deg inn i Tomtefesterforbundet. Vi hjelper alle medlemmer.

Statens naturskadeordning gir deg erstatning for skader på objekter det ikke er mulig å forsikre gjennom en alminnelig privat forsikring.  

​

Hvem kan søke? 

Private eiere, selskap, veilag og foreninger, personer med leiejord, tomtefestere og andre rettighetshavere kan søke om erstatning. 

​

Hva kan erstattes? 

Statens naturskadeordning kan gi erstatning for skader på 

• veier og broer 

• jordbruks- og skogsareal 

• kaier/moloer av stein/betong 

• skog - forårsaket av flom og skred 

• andre byggverk som ikke dekkes av vanlig forsikring 

Hvordan søker jeg på naturskadeordningen? 

Det er landbruksdirektoratet som behandler søknadene, og på deres hjemmeside finner du informasjon om ordningen og søknadsskjema: Naturskadeordningen - Landbruksdirektoratet Her finner du også informasjon om hvilken dokumentasjon som skal legges ved søknaden. Dersom du har bilder av hvordan skadestedet så ut før skaden inntraff, kan dette erfaringsmessig være god dokumentasjon. 

Trenger du hjelp til å søke? 

Det er Landbruksdirektoratet som forvalter ordningen og kan svare på spørsmål:  

• Telefon 78 60 60 00  

• E-post: postmottak@landbruksdirektoratet.no  

Hvis du har en skade som ikke dekkes av naturskadeordningen, ta kontakt med forsikringsselskapet ditt.

Tomtefesterforbundet håper du er skadefri og finner denne informasjonen unødvendig.

Vi vet at vegrett er noe mange av dere sliter med. Man havner ofte opp i problemstillinger knyttet til praksis og hevd. Vårt råd er å få vegretten avtalefestet og tinglyst. Venner i en konstellasjon er ikke nødvendigvis tilfelle lenger ved eierskifte hos en av partene. Det er også et poeng at endring i praksis dokumenteres. Det er fort gjort å tøye grensene, og det er ikke gitt at den som tier samtykker. En dag er nok nok, og da er konflikten der.

Vi leste nettopp en dom gjengitt i Lovdata om hvor vanskelig dette kan være - les mer her.

​

Denne saken har en lang historie med konflikt og uenighet. Moralen er: skaff deg venner i Tomtefesterforbundet. Vi hjelper alle medlemmer.

Medlemskap koster deg 500 kroner pr. år om du betaler i tide. Løp og kjøp😊

Eierskifter og generasjonsskifter inneholder som regel sterke motiver til endring. Naturlig spør du meg. Før man går drastisk til verks bør man imidlertid tenke grundig gjennom hvorfor akkurat denne løsningen har blitt valgt. Spesielt viktig er det hvis hytta eller boligen er arkitekttegnet og plassert i et krevende terreng. Pietet relatert til tidligere generasjoner og profesjoner er viktig som ballast når du full av iver ser muligheten for å realisere egne ambisjoner.

​

Vi kom til å tenke på dette da vi leste vedlagte artikkel på arkitektur.no

​

Hytta ligger i Stavern et stykke fra sjøen.

Vi har mange ganger skrevet om firkantede holdninger, vanskelig dialog og regelrytteri hos de offentlige grunneierne. Statskog er en av disse. De forvalter statens skoger som navnet sier eller statsallmenningene på daglig språk.

​

Nå har det seg gjerne slik at «alt som går opp, kommer ned». Vi leser derfor om at deler av festeavgiften til tomter i statsallmenningene settes av til tiltak som kommer festerne til gode.

​

De fleste søknadene, og dermed bevilgningene, går til fritidsformål. Avisen Dølen inneholder denne notisen og vi gleder oss over saken:

Vi har tidligere omtalt nivået på festeavgifter ilagt av Finnmarkseiendommen. Da skulle man tro at det ble midler til overs som kunne benyttes til festerens beste. Så ser ikke ut til å være tilfelle når vi leser Altaposten:

Tomtefesterforbundet (TFF) er tuftet på at jo flere vi er, jo bedre står vi oss mot den allmenne oppfatningen av urett. Så også i dette tilfellet. Det private initiativet vinner frem!

​

TFF ønsker lykke til og ser frem til reportasjen med snorklipping!

Dessverre ja, innimellom for alle lover. Selv etter mange endringer til det bedre vil tomtefesteloven i mange tilfeller være egnet til å slå i bordet med.

​

Vårt råd er at dette skal du ikke finne deg i. Bruk en av våre samarbeidende advokater som rådgiver. Initiell rådgiving er gratis. Øvrig bistand er rabattert, men advokater er dyrt. Deler av kostnaden kan derfor dekkes av rettshjelpdelen i forsikringen. NB! Egenandel.

Vi gremmes når vi leser innslag som dette. 

Meld deg inn som medlem i Tomtefesterforbundet og etabler motkraft til denne typen «overgrep»!

NRK reiser spørsmålet. Politikerne svarer.

Det har blitt dyrt å være hus – og hytteeier i Norge. Det også. Så dyrt har det blitt at Frp vil forby eiendomsskatt.

Eiendomsskatt var tema i Politisk kvarter i NRK før påske. Ble kanskje ikke klokere, men mere bevisst på at skatt på noe vi festere ikke eier er politisk fiksfakseri og grunnet i de gode intensjoners onde sirkel.

Vi leser rettsdokumenter omhandlende tomtefeste. Der registrerer vi hyppigere forekomst av tvister knyttet til boligfeste og særlig ved innløsning. Antagelig skyldes dette at det er større beløp inne i bildet. Penger gjør noe med oss!

​

Den siste dommen vi festet oss med, er sammenfattet slik: les videre her.

Vi leser i mange aviser landet rundt at det markedet som var så hett under pandemien har kjølnet kraftig, bekymringsfullt kraftig.

De som har vært ute en vinterdag før sier imidlertid at markedet kommer igjen og at det kan være mange årsaker til dette.

Vi har tidligere skrevet om hytteparadiset ute på øyene i Oslofjorden bare et steinkast (litt overdrevet kanskje) fra Aker Brygge. Her har det helt stoppet opp skrev Dagens Næringsliv forleden. Les videre her.

Når den første ektemaken dør, er det ikke uvanlig å feste nabograven med tanke på den lengstlevende. Som regel er festetiden 10 år med forlengelse. Beløpet er det samme enten det ligger noen der eller ikke. En «befolket» grav er båndlagt i 20 eller 30 år.

​

I og med at mange kommuner øker avgiften for gravfeste, kan to graver oppleves som økonomisk tyngende for flere.

​

Kremasjon for den lengstlevende kan derfor være et alternativ. Da omgås båndleggingen.

Muligheten er omtalt i flere medier. Vi nevner ingen.

Politikerne i Alta mener Fefo må vise samfunnsansvar, og at 20.000 kroner i årlig feste er sterkt urimelig. Unntaket er Rødt som forsvarer Fefo-prisingen.

​

Lars Erik Thomassen betaler over 17.000 kroner i festeavgift for hytta i Bollo, i tillegg til flere hundre tusen kroner for å få bygge på tomta. Politikerne i Alta vil med unntak av Rødt tvinge grunneier Fefo til endringer.

​

Foto: Jarle Mjøen

Jeg leste forleden om et tomtefellesskap som fik tidoblet leie etter skjønn.. De det gjaldt nektet å godta en mindre økning i festeavgiften. Men nå har et skjønn fra Agder tingrett avgjort at grunneierne kan øke festeavgiften med over 1000 prosent.

​

Neppe den klokeste beslutningen festerne tok den dagen. Videre gang i saken kjennes ikke.

​

Uansett, skjønn er risikosport. Sørg for å engasjere din egen som du tror på..

I Finnmark er det mange festere med en sterk motpart. Tomtefesterforbundet jobber i første omgang for å kartlegge maktstrukturene. De er der.

​

Denne gangen deler vi et innlegg om Pasvikbamsen. Les artikkelen så skjønner du hva vi og leilendingene i Finnmark har å stri med. Her er det steile private og politiske fronter og maktstrukturer. Tilsynelatende uangripelige, men finner iv bare nøkkelsteinen...

Les flere kommentarer til saken her.

Tomtefesterforbundet mottar jevnlig avisutklipp hvor tomtefeste er tema. Her om dagen fikk vi en samlesending hvor den trofaste jordfreseren var omtalt i lyriske former.

Dette er en smakebit på de to første versene:

​

Du kjære gamle sliter, gamle venn,

det ble meg som ble igjen.

Du har frest bort ugress og røtter,

i imponerende to generasjoner.
 

Først min far du overlevde,

som måtte gi seg når tiden krevde.

Siden har vi to kjempet,

mens vår herre stille lempet………

​

Den for oss relevante saken dreide seg om overprising i Fredrikstad (omtalt tidligere). Denne gang med et flammende innlegg av Torbjørn Ødegaard, tidligere leder av nå nedlagte Fredrikstad Tomtefesterforening (meld deg heller direkte inn i TFF her).

​

Torbjørn skriver blant annet flammende om politisk unnfallenhet fra de man skulle tro sto last og brast på tomtefesternes side «Norske tomtefestere har alle mot seg: En tomtefestelov som stadig endres i tomteeieres favør og et såkalt sosialdemokratisk parti som er totalt passivt når det virkelig kan utøve makt».

Hele artikkelen finner du her.

Finnmark har siden historisk tid vært eid av FeFo (Finnmarkseiendommen), Norges største grunneier.
De har vært kjent for å være harde i klypa ved tomtefeste, det være seg ved salg eller leie. For kort
tid siden fikk innbyggerne i Finnmark, rettere sagt i Karasjok, ved dom tilkjent grunneierrettighetene i
kommunen.
Ikke uventet har dette skapt mange reaksjoner i fylket, framkommet blant annet i Altaposten.

Tomtefesteloven kan være krevende å forstå å tolke. Dette er Tomtefesteforbundets berettigelse. Vi tar vare på dine interesser.

Her om dagen leste vi dette i Fredrikstad Blad​

Tidene forandrer seg og vi med dem. Kom over denne artikkelen i Sirdals Media som dokumenterer forholdet, men også at feste av hytter er langvarig og ofte går i arv mellom generasjoner.

I et tidligere nyhetsbrev omtale vi planlagte økninger i gravfesteavgift i Kinn. Kommunestyret har nå vedtatt å ikke øke prisene grunnet ekstraordinære inntekter (refusjoner) fra tidligere år.

I Fjordenes Tidende kunne vi derfor lese følgende 21. april:
Kinn kyrkjelege fellesråd har vedtatt at festeavgifta blir på 250 kroner per år, per grav, slik den er i dag.
Bakgrunnen for dette er at fellesrådet fikk tilbake arbeidsgiveravgift som var for mye innbetalt tidligere år. – Disse midlene, som vi ikke hadde regnet med å få, og som vi ikke kan regne med å få framover, blir benyttet til å styrke driftsbudsjettet for 2023, skriver fellesrådet i et brev til kommunen. Videre skriver de at de vil komme tilbake til kommunen med eventuell justering av festeavgifta for året 2024, men at dette først vil skje i høst.

I løpet av de to årene denne varte ble det konstant referert til begrepet dugnad og at dette var et fenomen vi hadde lange tradisjoner for i Norge når det forholdt seg slik at felleskapet skulle løfte tyngre enn det hver enkelt klarte. Med andre ord løfte i flokk.

Vi kom over et eksempel på dette i Moss Avis. Imponerende spør du meg og godt å falle tilbake på når landet skulle bygges uten at offentlig sektor sto klar til å støtte fellesskapet. Kanskje med ett unntak; Husbanken.

Du finner artikkelen her:

Eie eller bruke en hytte. Hvor får vi hjelp?

Det er mange interesseorganisasjoner med fokus på det å eie eller bruke en hytte. Vi får derfor fra tid til annen henvendelser fra medlemmer som er medlemmer av flere slike og lurer på hvor de får best hjelp. Da svarer vi alltid «Det er nok best å bruke Tomtefesterforbundet siden det er det forbundet som arbeider mest med tomtefestesaker». Vi er en en-saksforening med fullt fokus og kompetanse på Tomtefesteloven.

Meld deg inn her.