Notiser

Gir du avkall på utsikt, størrelse, luksuriøs standard og avstand til sjøen, gis det muligheter for normale lommebøker også, melder Tvedestrandsposten.

En av de aller billigste hyttene i noenlunde overkommelig kjøreavstand fra øst i Agder finner du i Åmotsdal i Telemark. 550.000 kroner er prisantydningen for en hytte på 36 m², som ligger luftig og høyt. Tomta er selveiet og på 534 m². I likhet med de fleste andre hytter i denne prisklassen, er den uten innlagt strøm og vann.

Blar du opp 590.000 kroner, kan du sikre deg en hytte med solrik beliggenhet ved Mjåvatn i Åmli. Hytta har et bruksareal på 41 m². Tomta er festet, og størrelsen er ikke oppgitt, annet enn at hytta disponerer utvendig areal i umiddelbar nærhet. Her er ingen plagsomme naboer, og festeavgiften på 2.150 kroner i året gjelder helt fram til 2075.

Det gis flere muligheter, men salgsobjektene stiger fort i pris. Tomtefesterforbundet tilbyr medlemmene bistand med kjøpet.

Det er tross alt mye penger.

PS! Sørg for å ha litt penger i reserve. Det påløper alltid kostnader når du har overtatt og innser at noe vedlikehold eller endring er påkrevet for at det skal bli din hytte (markere revir).

Det ryktes om betydelig prisøkning i prislista for advokattjenester. https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/tar-1900-kroner-timen-for-sekretarer-kundene-er-idioter/o/5-95-1651159 Himmelropende høye mener mange; også TFF (Tomtefesterforbundet). Slike beløp blir du ikke konfrontert med hos våre samarbeidende advokater. Der er første konsultasjon gratis og timeprisen rabattert om det kreves mer enn den ene henvendelsen (oppdragsavtale).

​

Forholdet er selvsagt kun forbeholdt medlemmer. Det kan du blir for 500 kroner i året. I en slik sammenheng latterlig rimelig. Løp og kjøp!

Meld deg på her.

Vest-Telemark Blad (VTB) har bladd i arkivet og funnet følgende:

​

Kviteseid kommune har leigd Prestegardshamni i 20 år, og no er tida komen for å avgjere om kommunen skal kjøpe eller halde fram med å leige jorda. Til no har festeavgifta vore 11.700 kroner per år, men i eit brev frå Statsskog Sølvverket kom det nytt krav om 150.000 kroner. Dette tykte Kviteseid kommune var i dyraste laget, og avviste kravet. No har kravet minka med heile 100.000 kroner, til 50.000 kroner i året. Moralen er: Det nyttar å klage! Dersom kommunen vil kjøpe grunnen, er tomteprisen godt over 1,8 millioner kroner. Dette tykte formannskapet var for dyrt og rår difor til at kommunen held fram med å leige tomta dersom ikkje salsprisen går ned.

​

Tomtefesterforbundet vet dette med klage, og har flere skarpskodde advokater klare til å hjelpe til rabattert pris. Registrer behovet ditt her https://xreg.no/ypg/dinside/tff/login.

Teknisk Ukeblad melder at rundt 2500 kunder med egen hytte svarte på undersøkelsen fra Gudbrandsdal Energi om hvordan strømprisene påvirker dem.

​

Nesten halvparten, 48,5 prosent, oppgir at høye strømpriser har ført til at de i stor eller svært stor grad bruker hytta mindre.

​

En av seks – 17 prosent – sier at de har vurdert å selge hytta som en følge av høye strømpriser.

Ei vanlig hytte brukes i utgangspunktet lite allerede, og rådet fra Silje Sandmæl er å finne noen å dele med, dvs. utleie eller airbnb.

​

Silje sier videre i artikkelen:

– Samtidig koster hytta fremdeles mye penger når den står ubrukt. Det kan jo koste flere hundre kroner dagen å bare eie en hytte, med lån, avgifter og vedlikehold. Det taksameteret går hele tiden, selv om du ikke bruker strøm til å varme opp, sier hun til NTB.

​

– Mitt råd er å ikke la hytta stå ubrukt. Lei den heller ut, så får du dekket noen utgifter, sier Sandmæl.

Tomtefesterforbundet støtter forslaget, men er klar over at eksklusivt eie sitter langt inne hos oss nordmenn. Men vi registrer at den fremvoksende slekt ofte har et avvikende syn på dette. Vi kaller dem delegenerasjonen.

Trenger du hjelp til salg eller utleie, er et medlemskap i Tomtefesterforbundet godt å ha. Vår medlemsavgift har ikke fulgt med strømprisene opp.

Men det er mange hensyn å ta. Tomtefesteloven prøver å ta hånd om alle. De vanligste sakene Tomtefesterforbundet (TFF) får på sitt bord, er innløsing fra festers ståsted. Det forekommer imidlertid at et festeobjekt avtales å bli brukt et antall år for så å falle tilbake til bortfester.

​

Vi kom over en slik sak på Jæren (Sandnesposten) knyttet til næring: Detaljene får du her: https://www.strandbuen.no/tidenes-gladmelding-far-ja-til-storsatsing/s/5-107-417303?key=2024-02-19T16:00:00.000Z/opoint/a58ecdb3596971e00ed961baedc4393800eb8d01

​

§ 41 i Tomtefesteloven er toveis og skal intensjonsmessig ivareta alle parter og interesser, men det er nok deler av loven som “tråkkes” sjeldnere. I slike tilfeller trenger man både advokat og i dette tilfellet lokalpolitisk støtte.

​

Sliter du med støtten, lovforståelsen eller lovpraksis, kan du som medlem ta kontakt med oss. Våre advokater gir gratis første konsultasjon og rabatt på nødvendig videre arbeid. Innimellom er dét nok.

Bli medlem i TFF! Det koster bare 500 kroner i året, et beløp som er langt fra salæret til en advokat.

Siden 1983 har Erik Ose bodd på Grubenåsen i Arendal. Høsten 2021 mottok han og flere naboer en rekommandert sending med varsel om en kraftig økning i festeavgiften. Tirsdag denne uken fikk de medhold, melder Agderposten.

​

– Vi var også uenige i prisfastsettelsen på råtomtene, og denne ble cirka halvert i Tingretten. Men ellers gikk festerne på et tap mot de sju grunneierne i 2022 i Agder tingrett, der skjønn ble avgitt om at det var adgang for grunneierne til å øke festeavgiften gjennom et engangsløft. Skjønnet ble anket til Lagmannsretten.

Der foreslo dommeren at festerne kunne nekte skjønnet fremmet, hvilket tomtefesternes advokat gjorde, og det ble også resultatet. Dermed ble det ingen økning i festeavgiften.

Grunneierne anket igjen denne avgjørelsen til Høyesterett, og tirsdag denne uken kom resultatet. Saken ble ikke tatt til behandling i Høyesterett, noe som innebærer at avgjørelsen fra lagmannsretten blir stående.

Dette er ikke overraskende, og som forventet, sier tomtefesternes advokat, som var meget fornøyd med resultatet.

Tomtefesterforbundet (TFF) har flere eksempler på grådige grunneiere som prøver seg på overkjøring med mengder av formalia og advokat-sjargong. Opplever du en slik taktikk som medlem, står våre advokater klare til å hjelpe deg.

​

Ta kontakt med oss via https://xreg.no/ypg/dinside/tff/login for et rabattert tilbud. Første konsultasjon er gratis.

Vi tar vare på dine interesser!

(Sakset fra avisen Fremover)

Huseiere i Narvik fikk i går tilbud om å kjøpe hustomta fra Narvikgården AS. Svarfristen er satt til neste dag. Alternativet er å betale en over 300 prosents økning av festeavgiften.

I dag betaler de som fester tomt omkring 1.000 kroner. I brevet som flere mottok i går, varsles det ei 300 prosents økning av festeavgiften.
 

Alternativet er altså at tomteeierne kan få overta tomta som huset står på. Kvadratmeter-prisen er satt til 85 kroner i tilbudet.

Tomtefesterforbundet opplever fristen som rimelig knapp (tomteeier innrømmet ved konfrontasjon feil), men prisen som god.

Opplever du en situasjon som urimelig, og er medlem av Tomtefesterforbundet (TFF), så er vårt beste råd å ta kontakt via din side.

Vi kobler da en advokat på saken til rabattert pris.

Det stunder til vinterferie. Vi spurte derfor ChatGPT (kunstig intelligent robot) hva denne syntes om vinteren ved sjøen, i innlandet og på fjellet.

Oppfordringen var: Si noe om vakkert om vinteren ved sjøen, innlandet og fjellet.

Eiendomsbransjens eget nettsted, estate.no, omtaler leietaker og festers stilling ved ekspropriasjon og slår fast følgende:

​

Ekspropriasjon av fast eiendom vil ofte ramme andre rettighetshavere enn grunneieren. Særlig praktisk er det om eiendommen som eksproprieres er leid ut eller festet bort. Spørsmålene som oppstår i den forbindelse, som går på leietakers/festers ekspropriasjonsrettslige vern, er ikke løst i tomtefesteloven eller noen annen lov. Det kan derfor være vanskelig for rettighetshaver å navigere i det juridiske landskapet, slår artikkelens forfatter Henriette Lyngholt fast.

​

Artikkelen redegjør spesielt for hovedprinsippene som gjelder i erstatningsutmålingen.

​

Resten finner du her: https://www.estatenyheter.no/leietaker-og-festers-stilling-ved-ekspropriasjon/403780

Tomtefesterforbundet vil ta med temaet som et av flere vi ønsker å sette søkelys på.

Følg med som medlem - bli medlem her.

Selv store næringsorganisasjoner har funnet ut dette. Vi leser om Statens Vegvesen som fester en tomt i Rakkestad av Opplysningsvesenets fond (OVF). Det siste er jo kjent for å ha bare store tall på kalkulatoren.

​

Det er rimelig stor avstand mellom 1500 kroner årlig leie, som Vegvesenet så for seg, og de 60.000 som OVF forlangte. 40 gangeren for å være helt nøyaktig. Dette er en faktor som kan brukes ved innløsning og ikke ved leie. OVF er med andre ord på ville veier, og forholdet har blitt omtalt som rettsstridig.

​

Foreløpig er det bare konstatert uenighet. Partene blir nok enige til slutt ved hjelp av Tomtefesteloven. Særlig nå når begge blir statlige organer, men dette er bare gjetning fra TFF sin side. Opplever du tilsvarende, er TFF god å ha i ryggen med vårt tilbud om kompetente og skarpskodde advokater.

​

Hvis du vil lese mer om denne saken, finner du hele avisartikkelen her.

Finn.no melder via en artikkel på tv.no at årets hyttetrend er utleie.

​

Noen leier ut hytta for å tjene noen ekstra slanter, mens andre unner seg utenlandsferier vekk fra snøvær og minusgrader.

​

Hittil i 2024 har hytteutleie-markedet hatt et rekordår, ifølge Finn reise.

​

Nordmenn alltid har vært kjent for ikke å leie ut hytta. Tidligere har man nemlig hatt råd til å benytte seg av hytta selv. Vi har et kjærlighetsforhold til hytta som få andre land har, men det er i ferd med å snu.

​

Det gjettes på at årsaken er økonomi, men også endring i de yngres innstilling med tanke på det å eie. Dette er bra, fordi søkelyset på økt hytteutbygging er i ferd med å bli problematisk ut fra miljøhensyn og behov for å hegne om viktig natur (les myr og matjord).

​

Det er cirka 500.000 hytter å dele på, så markedet er der, men utleieprisene har økt med økt etterspørsel.

​

Vil du lese hele artikkelen, så finner du den her.

​

Artikkelen inneholder også skatteregler for utleie og noen betraktninger fra Silje Sandmæl blant annet.

Tomtefesterforbundet tillater seg å minne om at festeavgiften er fradragsberettiget.

Dagens Næringsliv hadde forleden en lengre artikkel om hyttearkitektur og historie. Denne gjengis her som vedlegg fordi den dokumenterer et tema som opptar de fleste av oss, og som kanskje kan inspirere gjennom et lengre opphold på hytta som vinterferien er.

Dette er et begrep som ingenting har med dagen derpå å gjøre (selv om det kanskje noen ganger kan oppleves slik).

Festerenten er hjemlet i tomtefestelovens § 15

​

Bestemmelsene i §15 er et stadig tilbakevendende konflikttema som ofte havner i retten. Vanskeligst  for bortfester er 2% og 9000 kroner som øverste grense. Rådet fra Tomtefesterforbundet (TFF)  er å holde fast ved konsumprisregulering og stå på 2-prosenten.

​

Det forkommer resonnementer som ender på 8, men som regel ligger kravet fra bortfester på fra 4-6. TFF synes dette er en ublu økning for en risikofri inntektskilde, men mye vil ha mer.

​

Følger du denne lenken, vil du finne et saklig resonnement fra den andre siden av bordet, forfattet av Marita Fisketjønn som nylig flyttet til Brækhus og Dege fra Ræder og Bing. Ingen av dem har relasjoner til Tomtefesterforbundet.

​

Våre advokater produserer gjerne tilsvarende resonnementer uten krav om maksimering. Ved behov kan medlemmer bruke denne lenken.

Ikke-medlemmer må melde seg inn via denne lenken og få tildelt sin egen medlemsside, slik at rabattert dialog med advokat kan etableres.

Denne gang er det Arbeidets Rett på Røros som benytter anledningen til å relatere historien fortalt på TV, til en av bygdas og Arbeiderpartiets store sønner, Dagfinn Brattås. Hans glanstid, både på lokal- og rikspolitisk plan, falt i stor grad sammen med den perioden TV-serien handler om – 80-tallet.

​

Avisen benytter anledningen til å oppsummere et liv og dets betydning for det lokale samfunnet gjennom formell mulighet for å øve påvirkning (lobbying) på det sentrale plan og aldri gi seg.

​

Dagfinn Brattås var talsmann da hytteeiere i Hessdalsfjella gikk til sak mot Statskog for prisingen av tomtefeste. Den saken vant de etter fem års kamp. Dagfinn reiste til Stortinget flere ganger for å tale felles sak.

​

Hele historien om Dagfinn er godt fortalt og et lesverdig for eksempel mellom slagene i vinterferien i tilfelle dårlig vær.

​

Du finner resten av artikkelen om Dagfinn, lokalsamfunnets helt, her: https://paper.opoint.com/?play_start=0&id_site=21221&id_article=106112&code=505

Rett til naust ble i denne saken avtalt i 1831. Naustet ble satt opp hundre år senere. I Forliksrådet ble partene enige om grensene for nausttomta og bruksordning for ei felles brygge. Ytterligere 80 år sener ble rubbel og bit solgt. Da oppsto det en tvist knyttet til om nausttomta var en evigvarende servitutt eller en oppsigelig festetomt.

Flere detaljer her: https://lovdata.no/dokument/LGSIV/avgjorelse/lg-2023-40586

Dommen slo fast at tvisttilfellet var en servitutt og dermed evig knyttet til tomta.

Opptil to millioner kroner i verdi for en hyttetomt – men prislappen blir mye lavere. Hvaler kommune vil selge ut gamle festetomter til hyttefolk som ønsker å eie grunnen selv – og hvem gjør ikke det?

Vi leser i Fredrikstad Blad

Cathrine Linnes og Fremskrittspartiet foreslår et kjempestort utsalg av eiendommer i sjøkanten på Hvaler – til høystbydende.

Et tilbud som fremstår som for godt til å være sant. Slike tilbud er som regel det – og er det sant, så vil nok prisen bli urimelig høy.

Erfaring tilsier at innløsing av boligfelt av ulike årsaker ender i retten. Lovdata har mange eksempler på dette. I dag trekker vi fram tre:

​

1. Innløsning av 120 dekar festetomt (https://lovdata.no/dokument/HRSIV/avgjorelse/hr-2023-2167-a)

2. Jordleieavtale i strid med jordlova (dom i Høyesterett) https://lovdata.no/dokument/HRSIV/avgjorelse/hr-2023-2167-a)

3. Fastsettelse av festerettens omfang (https://lovdata.no/dokument/TRSIV/avgjorelse/tsos-2023-51422)

​

Har du som fester av boligtomt en problemstilling du grunner på, eller du opplever dialog med grunneier som vanskelig; Tomtefesterforbundet er der for å hjelp deg med bistand fra våre samarbeidende advokater.

​

Livet, det er mangfoldig! Husk at vi er der kun for de betalende medlemmene! Lyst til å bli en del av det gode selskap? Meld deg inn! Du finner de detaljene du trenger på Bli medlem | Tomtefesterforbundet

Innløsning, prisregulering og verdifastsettelse er blant de hyppigste temaene vi får henvendelser om fra våre medlemmer. Tomtefesterforbundet (TFF) har derfor i sakens anledning bestemt seg for å utgi en egen veileder til støtte for medlemmene. Å produsere en veileder som er robust nok tar tid.

Mens du venter, kan du «kose deg» med en domsavslutning i Agder lagmannsrett.

​

Vi sakser fra lovdata:

​

Saken gjelder regulering av festeavgifter for boligtomter, skjønn etter tomtefesteloven § 15 sjette ledd.

Grunneierne fremmet krav om regulering av festeavgiftene for 70 eiendommer i et boligfelt.

​

Festekontraktene var inngått 1976-1985 og hadde hittil vært regulert på grunnlag av endringer i konsumprisindeksen. Grunneierne krevde festeavgiftene fastsatt på grunnlag av tomteverdien etter det såkalte engangsløftet og viste særlig til Rt-2015-421 Grimstvedt. I tingretten fikk grunneierne medhold.

​

Festerne krevde overskjønn og gjorde blant annet gjeldende at det ikke «tvilløst» var avtalt regulering på annet grunnlag enn konsumprisindeksen.

​

Lagmannsretten kom imidlertid til at skjønnet måtte nektes fremmet etter skjønnsprosessloven § 26. Etter festekontraktene kunne partene kreve regulering hvert 10. år. Avgiftene hadde relativt nylig vært regulert for de fleste eiendommene. Lagmannsretten kom til at grunneierne ikke hadde rett til å kreve regulering overfor alle festere uavhengig av intervallet som var avtalt. Som følge av det, var de materielle vilkårene for å fremme skjønnet etter tomtefesteloven § 15 sjette ledd ikke oppfylt

​

Hele dommen finner du her.

I alle fall en nyhet, når Opplysningsvesenets fond (OVF) nå foreslås omdannet til aksjeselskap. Viktig for deg som fester tomt av dem.

​

Ved årsskiftet 2022/23 har fondet 5 941 aktive festekontrakter, hvorav 4 039 omfatter bolig og fritidsformål. Årlig festeavgift har de siste tre årene vært mellom 129 og 135 millioner kroner, og det har årlig vært mellom 67 og 95 millioner kroner i inntekt fra innløsning av festetomter.

​

Inntektene fra festetomtene er stabile. Ca. 20% av festeinntektene kommer fra festeavgifter fra bolig og fritidseiendommer. Resten kommer fra utleie til boligfelt, næringsvirksomhet og offentlig virksomhet.

Forslaget er nå ute på høring.

Er du en av de 4039 som leier tomt fra OVF, anbefaler vi en kjapp gjennomlesning og eventuelle innspill til eierdepartementet av saken, sett fra ditt ståsted. Høringsfristen er 22. januar.

Saken er et bevis på at tomtefesteloven har svakheter. Eierforhold foretrekkes og anbefales blant annet av TFF og Universitetet i Oslo. Innløsning antas å bli lettere, tror vi.

Høringsnotatet finner du her.

I Fredrikstad Blad kom vi forleden over et innlegg der NAV blir hudflettet for dårlig språk og uforståelige formuleringer. Litt lenger ned kan vi lese at Tomtefesteloven, i 2013, ble tildelt samme skjebne. Så vanskelig er loven at det går ut over rettssikkerheten.

​

Dette kommer ikke som noen overraskelse for oss i Tomtefesterforbundet, som lever med loven hver dag og har gode hjelpere i skarpskodde advokater med rabatterte priser.

​

Som medlem er vi der for å hjelpe deg til et godt samliv med loven. Ikke medlem? Meld deg inn!

Det pågår planer om mudring av Borg Havn og deponi i Hvaler skjærgård. Mona Flemmen sitter i Tomtefesterforeningens styre og har skrevet et meget tankevekkende innlegg i Fredriksstad Blad.

​

Innlegget illustrerer naturlig interessekonflikt mellom næring og fritid, og da vinner som regel næring uten kamp. Alt for mange tenker lav besøksfrekvens og dermed lav konsekvens. Det er viktig å verne om verdiene og utfordre de lokale politikerne selv når du bare er deltids-innbygger.

​

Du finner innlegget til Mona her:

​

TFF ønsker Mona lykke til i kampen på vegne av Hvaler Hytteforening!

Bebygde festede boligtomter i sentrale strøk blir fort dyre selv når tomtefestelovens rabatt på 60% kommer til anvendelse.

​

Nordstrands blad illustrerer forholdene.

Alle hyttefelt har en ildsjel, og har dere ikke, er det på tide å lete. Livet blir mye lettere med enn uten.

Det samme gjelder Tomtefesterforbundet. Meld deg inn og bli medlem om du ikke allerede er det. Du finner den informasjonen du trenger her.

​

Betydningen av en slik ildsjel blir detaljert beskrevet i omtalen av Mr. Sjusjøen. Les mer her.

Altaposten har i den senere tid hatt flere reportasjer og innlegg om tomtefeste. Som en konsekvens har deLoitte og Tomtefesterforbundet planlagt et besøk der 23.november.

​

Vedlagte artikkel illustrerer hvilke forhold den enkelte fester har å stri med, ikke bare i Alta, men i hele landet. Bli medlem og få hjelp og støtte på disse temaene!

På sidene til Wiersholm finner jeg en betraktning om forhold å ta hensyn til når du får ferten av en tomt som du ikke har tenkt å bebygge på en stund. I slike tilfeller kan tomtefesteloven være en hemsko, påstår de.

Snart er vi der at størrelsen på hoppdressen og sittestillingen i ovarennet vil avgjøre hvor langt du kommer ned i bakken – hvis du ikke blir disket da…

​

I Måsøy er det tydeligvis type næring som avgjør utfallet – fisk eller turisme leser vi i «iFinnmark». Enda vanskeligere blir det når rorbuer som omsettes, ligger på tre ulike tomter. For å gjøre kaoset komplett, så ligger også deler av NAV-bygget på tomten til Havøysund hotell.

​

Til og med FeFo, som normalt er veldig restriktive mot å selge tomter, svarte at de var villig til å innløse sin tomt. Men det ville altså ikke Måsøy kommune. De syntes både sammenblanding av tomter, næring og forskjellsbehandling var helt greit. Hvorfor fremgår ikke av artikkelen, men du kan lese hvilket syn de folkevalgte har på saken her. (krever abonnement)

​

Eieren av Havøysund Hotell må sette sin lit til utfallet av kommunevalget.

​

Vi i Tomtefesterforbundet (TFF) merker oss spesielt at tomtefeste anbefales som god medisin i slike spesielt utfordrende saker. Er utleieren i tillegg rimelig på leia, blir slike forhold bare fryd og gammen.

Har du som medlem imidlertid havnet i en uoversiktlig tomtesituasjon, som eier av bolig eller fritidseiendom, kan du få hjelp hos oss i TFF.

​

Vi befatter oss ikke med næring, men våre advokater gjør det. Registrer saken på https://sak.tomtefeste.org/, og vi vil formidle kontakt. Første konsultasjon er gratis, deretter 20% rabatt på timer brukt. Enkeltmedlemmer betaler 500 kroner i medlemsavgift. Hyttelag eller velforeninger 2000 kroner. Et godt tilbud, mener vi. Bli medlem her.

Vi har tidligere skrevet om fenomenet mikrohus. Basert på vedlagte artikkel viser det seg å ha mulige konsekvenser for villavogner, og at Tomtefesteloven er litt ufullstendig på dette området. Det er derfor viktig å ha klart for seg hvilken type boenhet du disponerer på festet tomt.

​

Les mer her

Verdsettelse av tomter ved regulering av festeavgift og ved innløsning, er en type problemstilling som ofte går igjen som spørsmål og skaper usikkerhet hos våre medlemmer.

​

Her om dagen kom jeg over et innlegg i Bondebladet som behandlet nettopp dette forholdet på en god og balansert måte.

Bondelagets servicekontor har funnet det hensiktsmessig å lage en rekke nettkurs; ett av dem om praktisk tomtefeste.

​

Der tar de deltageren gjennom fire hovedtemaer:

• Vilkår for innløsning av festetomt

• Beregning av innløsningssummen

• Landbruksunntaket – unntaket fra rett til innløsning av festetomt

• Gjennomføring av innløsningen

Kurset følger Peder Ås som mottar krav om innløsning av festetomt, hvordan han beregner innløsningssum, om Peder kan vise til landbruksunntaket og hvordan partene gjennomfører innløsningen i praksis.

​

Du kan her se teaser av kurset hvor også festere inviteres til å delta..

Kurset er rettet mot praktikere, grunneiere og festere, eller regnskapsførere og jurister som kommer borti tomtefeste.

Kurset har en relativt stiv pris for den som ikke kan trekke kostnaden fra i regnskapet.

Forutsetter nett og PC. Varighet 2 timer.

Motorferdsel er plukket ut som vinnersak for Frp i Alta. Kanskje kan kampen mot svært høy festeavgift til Fefo gi vel så mye tillit, skriver Jarle Mjøen i Altaposten.

​

Han skriver videre:

Intensjonen i Finnmarksloven var at vi finnmarkinger skulle bli herre i eget hus, men praktiseringen til FeFo har gjort oss til evige leilendinger. Alta kommune burde rettsprøve FeFos praktisering med fastsettelse av festepris og deres praktisering av feste til evig tid. Dette strider etter vår oppfatning mot tomtefesteloven. – En korrekt festepris bør være oppad begrenset til to prosent av tomtens verdi, med fradrag for den verdiøkningen festeren har tilført tomten.

​

Tomtefesterforbundet slutter seg til resonnementet og oppfordrer festere i Finnmark om å bli medlem her og støtte oss i arbeidet for en i alle henseende praktikabel og rimelig   tomtefestelov.

​

Du finner hele artikkelen i Altaposten, dessverre bak betalingsmur.

Med en festeavgift på en krone er det definitivt ikke profittmotiv som ligger bak utleien av tomta. Da blir det penger til overs til andre ting for speiderne på Ringsaker. Pent har det blitt også!

Du kan lese mer om det her.

Et annet grunnleggende forhold er at vi mennesker er rasjonelle og vil ha det mest mulig lettvint og praktisk rundt oss. Der vi bor, har vi en tendens til å innrette oss slik. Det er ikke bestandig vi husker å sjekke lovligheten av det vi har lyst til. Tomtefesterforbundet oppfordrer til høy grad av beredskap om forholdet, særlig ved tiltak i nærheten av vann.

​

Usikker på lovligheten av det du har lyst til?

​

Konsulter en av våre lovkyndige advokater. Beskriv som medlem forholdet her: https://sak.tomtefeste.org/

​

Østlands-Postens beskriver i en artikkel forleden utdypende om konsekvensene ved neglisjering og hvilke følelser det avstedkommer. Artikkelen er vedlagt.

Vi har skrevet om forutsetninger for å drive butikk i distriktene dersom leiebeløpet blir for stort. Våre statlige aktører; Finnmarkseiendommen, Statsskog og Opplysningsvesenets Fond har en tendens til å ligge høyt i pris uten noen særlig vilje til å være med på innløsning.

​

Vi fant en historie fra Engerdal som dokumenterte at fogden kunne være hard i klypa ved dyrtid for 150 år siden også. Du kan lese mer her.

​

Bygsling, eller feste som vi sier i dag, har vært en tradisjonell måte å disponere grunn på mot å erlegge en rimelig leie for det du disponerer.

​

Grunneiers grådighet styrer ofte leiebeløpets størrelse, også når det er snakk om engangsløft.

​

Du kan lese deg opp på våre hjemmesider. De største fordelene tilsier medlemskap. Du kan enkelt melde deg inn i Tomtefesterforbundet for 500 kroner pr. år ved sende en mail til medlemsservice.

Sjelden opplever vi i Tomtefesteforbundet (TFF) at det er tvil om hvorvidt en tomt er festet eller ikke. Dette var imidlertid tilfelle på Vestlandet.

​

Vi gjengir fra lovdata

​

Tvist om ein overeinskomst frå 1965 var å rekna som eit tomtefeste eller ikkje.

I 1909 vart det inngått ein livslang bygselavtale mellom ein bygselmann og grunneigarane av eit nes ute ved kysten. Ved bygselsmannen sin død i 1965, arva ein nevø bygningane på husmannsplassen. Overeinskomsten frå 1965 gav nevøen rett til å ha husa ståande på den gamle husmannsplassen. Jordskiftretten kom til at dette var eit festeforhold og at det omfatta heile den gamle husmannsplassen, dvs. heile neset.

​

Lagmannsretten kom fram til at dette var et festeforhold, men syntes et helt nes var i meste laget og konkluderte med punktfeste for den eneste bygningen som sto igjen på neset.

Tommelfingerregelen for punktfeste er ett mål gitt at dette oppleves som praktisk relatert til bruksverdien (fremkommeligheten rundt bygningen). Et helt nes er kanskje i overkant. Hva vet vi. Vil du lese mer om domstolens vurderinger i saken finner du dommen her.

Et ektepar ble tiltalt for overtredelse av plan- og bygningsloven § 32-9 for å ha utført arbeider på egen eiendom, uten tillatelse. Det ble blant annet foretatt utfylling av sandstrand i vannet, oppført bryggeanlegg, nytt bolighus, anneks, garasje, plasthall, drivhus, terrasser, forstøtningsmurer, planering av tomt og tilhørende vei. Betydelige tiltak ble også utført innenfor 50-metersbeltet ved en innsjø i et LNF-område. Retten la til grunn at overtredelsen var grov. De tiltalte ble idømt betinget fengselsstraff, erstatningsansvar og til å tåle inndragning av sparte gebyrer. (Sammendrag ved Lovdata.)

​

Saken endte med betinget fengsel. Hele sakens fakta er gjengitt her med bilder før og etter her: https://lovdata.no/dokument/TRSTR/avgjorelse/tagd-2022-34053

​

Tomtefesterforbundet (TFF) advarer mot fremgangsmåten. Vi hjelper deg heller med å fremskaffe tillatelse (utarbeide søknad), gitt at du er medlem. Vi har advokater til slikt. Første konsultasjon er gratis. Deretter innvilges 20% rabatt på normalt salær. Våre advokater gir samme betingelser om behovet skyldes andre forhold enn tomtefeste.

Kommunestyrene i vårt ganske land er glade i eiendomsskatt - gjerne så høy som mulig. Tomtefesterforbundet (TFF) registrerte før jul at mange kommuner vedtok taksering eller retaksering i løpet av 2023 med virkning fra neste år. Da er valget over.

​

Tomtefestere hefter ved denne skatten. Det gjør også vår egen Mona Flemmen som sitter i vårt styre og  i tillegg leder Hvaler hytteforening. Bruk lenke eller vedlegg.

​

Vi har i disse spaltene redegjort for ulike sider av kostnadsbildet ved å ha hytte.

​

Eiendomsskatt er bare et av kostnadselementene. Lysten til å sette søkelys på denne skatten er som regel alltid høyere enn å redusere kostnadsnivået i egen bakgård. Særlig er kommunene glad i objekter som kan fremstå som melkeku. Tomtefestere er en slik kurase, og som regel bor de jo ikke i kommunen heller.

​

Vær derfor obs på resultatet av sommerens og høstens ytre besiktigelse og studer resultatet nøye når det foreligger.

​

PÅ Hvaler først til neste år, uvisst av hvilken grunn. Redd for reaksjoner?

​

Du kan lese mer om dette i vedlagte avisutklipp og samtidig vurdere om det ikke i en slik sammenheng er bedre å være flere enn få. Vi oppfordrer deg derfor til å melde deg inn hos oss for kun 500 kroner pr. år.

​

Det er tilrettelagt for enkel innmelding her.

Det er fortsatt uro rundt Nordkapp kommune om hvor de skal få pengene fra. Vi leste forleden et av innleggene i Sagat som dokumenterer dette. Tomtefesterforbundet (TFF) tar ikke stilling til sakens innhold, men sakser allikevel litt fra et av innleggene som står helt og holdent for skribentens regning:

​

Tomtefesteloven gjelder for leie av grunn til hus som festeren har eller får på tomten, og generelt er det ønskelig å ha langvarige avtaler, gjerne opp til 99 år. Begge avtaleparter ønsker langsiktighet for derigjennom å skape forutsigbarhet både for eiere, brukere og investorer.

​

Det kan altså være en avtale for leie av grunn, og en avtale for leie av bygg, eller begge deler på samme avtale. (Det siste advarer vi mot).

​

Videre i innlegget anføres:

Tenk positive tanker om vår fremtid og start med å framsnakke både oss som bor her, og vår lille by.

Det er viktig å forstå at nesten alt styres av økonomi, og da er alle nærmest sin egen bankkonto. Vi må fortsette å bygge og sikre vår grunnstruktur på en slik måte at vi som bor og virker her, kan skape et godt liv for seg og sine.

Positivitet stiller vi oss bak. Det er dette og konstruktiv dialog som må skape fremtiden.

TFF jobber med loven og dette som utgangspunkt.

Bli gjerne med som medlem for sølle 500 kroner pr. år. Jo flere vi er desto mer kan vi oppnå!

Fredrikstad har innimellom fått pepper i Tomtefesterforbundets digitale kanaler. Her om dagen kom vi over et sjeldent tilfelle av ryddighet; prisliste. Les og bedøm selv.

​

Det gjøres oppmerksom på at prisene er 2022-priser.

​

Prislista legges også til grunn dersom du har en festetomt, som du ønsker å kjøpe, og som er eid av kommunen. Det betyr ikke det samme som at du må ut med kvadratmeterprisen som står på lista når du skal løse inn tomt.

​

Da gjelder lov om tomtefeste. Enten skal man betale 40 prosent av  råtomtverdien eller 25 ganger oppjustert festeavgift. Det kommer litt an på hvordan kontrakten er utformet. Hvis det er en kontrakt som går ut nå og skal fornyes i løpet av året, så kan vi ta 25 ganger oppjustert avgift, sier overingeniør Tore Fuglår i Fredrikstad kommune.

​

Prislista brukes også som grunnlag ved beregning av nye festeavgifter.

Tomtefesterforbundet (TFF) har mange ganger mottatt henvendelser på ublu påslag i tomteleien.

Her har vi en sak som viser at gratis leie/disposisjon heller ikke er uproblematisk, særlig ikke når det kun er gitt muntlige tilsagn og reglene ikke er fulgt ved avtaleinngåelsen.

Det handler om å ha orden i sysakene fra dag én i et tomteforhold. Dette dokumenteres gjennom en sak vi fikk delt i fra Risør - les her.

​

Problemene oppstår når det forsøkes ryddet opp. Da er det ikke gitt at den som vil ha orden i sysakene blir den som kommer best ut av det, sett bort fra den gode samvittigheten «ordning og reda» alltid skaper. Anbefales.

​

På www.tomtefeste.org vil du alltid finne gode råd og eksempler knyttet til alle former for festeforhold. Medlemmer i TFF har et enda rikere tilbud. Bli medlem!

Tomtefesteloven har ved Tomtefesterforbundets utrettelige innsats over år gitt bedre trygghet og forutsigbarhet for de som leier tomt til bolig eller hytte. Lovens bokstav er nå langt på vei å ligne med en selveiers. Med rett følger også plikt.

​

Vi sakser fra en samling definisjoner i Lovdata

​

Tinglyst eier/fester av eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsanlegg direkte eller gjennom felles stikkledning. Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i Matrikkelen (tinglyst), men der festeren eier de bygninger som er plassert på tomten, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For næring kan annen enn eier/fester stå som fakturamottaker etter avtale med kommunen.

​

Alle medaljer har en bakside. Som medlem i Tomtefesterforbundet hjelper vi deg med å holde medaljen blank og gjøre forsiden til den mest fremtredende.

​

Du kan bli medlem her.

Det er dyrtid i landet. Dette gjelder ikke bare for deg og meg, men også for en rekke kommuner som til nå har hatt en relativt god økonomi. Mange er nå i ferd med en grundig gjennomgang av inntektsmulighetene, i det minste med sikte på korrekte data og riktig nivå.

Tomtefesterforbundet (TFF) leser om Vardø kommune som nylig her startet en gjennomgang av eiendomsinformasjonen for å sikre nøyaktighet og riktig fakturering av kommunale avgifter, slik som:

• eiendomsskatt

• renovasjonsgebyr

• feiegebyr og tilsyn

• vann- og avløpsgebyr

• festeavgift

Kjente og «kjære» begrep for oss som får faktura i posten eller besøk av feieren. TFF berømmer Vardø kommune for å tilstrebe nøyaktighet og korrekthet.

Slik heter det i salmen. Og alt eldes. Hytter kan også være av denne kategorien, men kan stå lenge uten vedlikehold. Et slikt objekt er den for tiden billigste hytta på Romerike, nærmere bestemt ligger den i Skrukkelia i Hurdal.

​

Eidsvoll Blad har laget følgende reportasje på salgsobjektet, som har vært mye besøkt på FINN. Det er nok prisen som lokker. Omtalen finner du her:

​

Det er spesielt i slike sammenhenger at man, ved tanker om kjøp, bør vurdere totaliteten i mulighetene; egne krav til standard, om taket er tett, pipa forskriftsmessig, forekomster av råte, mengden av mus eller muselort, lett tilgang til drikkevann, terrenget rundt hytta, utsikt, adkomst og parkering sommer som vinter, bade, fiske, fangst (sopp og bær) og turmuligheter generelt. Har du barn, bør du også se etter alpinmuligheter.

​

Disse momentene og flere til er vesentlige for totalopplevelsen og en eventuell beslutning om kjøp. Festeavgiften og naboskap (gjenboere) er også et moment. Størrelsen på tomta vil naturligvis påvirke prisnivået. Er tomten punktfestet, disponerer du som regel ett dekar (unntak forekommer).

​

På Finn finner du hytta her:

​

Annonsen er meget realistisk i sin utforming og beskrivelse.

​

Trenger du ytterligere inspirasjon og råd, så finner du det her på Tomtefesterforbundets websider. En rik kilde til råd, kunnskap, inspirasjon og informasjon

Men det er ikke alle grunneiere som har studert loven, og de ser på feste bare som en ren tidsbegrenset pengetransaksjon. At bildet er mer nyansert enn som så fikk en grunneier i Fyresdal erfare.

​

Her var det snakk om trefelling, tillatelse og kompensasjon. Som alltid sier vi i Tomtefesterforbundet at det lønner seg å snakke sammen. Dialog mellom fester og bortfester fører gjerne fram til en praktisk løsning, gitt at kravene fra begge parter fremstår som rimelige.

Det blir antagelig ikke siste gang vi hører om dette. Som medlem vil du være fullt orientert.

Noen lokalpolitikere tror hyttefolket er en kostnad og ønsker seg en del av inntektsskatten til de som har fritidsbolig i kommunen.

​

Telemarksforskning har sett på tallene og sammenfatter funnene slik:

​

Én ekstra hytte eid av person som ikke er bosatt i kommunen, vil i gjennomsnitt øke de private bruttoinntektene i kommunen med rundt 9.000 kroner.

​

Dette vil igjen føre til at kommunen får inntekter på rundt 900 kroner fra sine lokale innbyggere, gjennom økt inntekt- og formuesskatt.

​

Dessuten bidrar hytteeiere til kommunekassa med å betale kommunale avgifter og eiendomsskatt.

​

På utgiftssiden koster de i snitt kommunen 2.600 kroner i hjemmetjenester, helsetjeneste og tekniske tjenester.

​

Forskningsinstitusjonens konklusjon er at hyttebebyggelse gir netto gevinst for lokalsamfunnet, selv om det nødvendigvis ikke går i pluss i det kommuneregnskapet byråkrater og lokalpolitikere må forholde seg til.

​

Dette underbygges også av beregninger lokalt som Fredrikstad hytteforening har gjort, og som viser at hyttefolket legger igjen en kvart milliard kroner i distriktet i løpet av et år.

​

Det er definitivt mange penger, og kanskje er det slik foreningens leder antyder, at lokalsamfunn burde viet mer oppmerksomhet også til hvilken verdiskapning de mange tusen fritidsboligene i kommunene representerer.

​

Tomtefesterforbundet (TFF) kunne ikke være mer enig. Se på oss som en ressurs og ikke som en kongle under sadelen (et onde).

​

Vil du lese hele artikkelen fra Telemarksforskning finner du den her https://www.telemarksforsking.no/hyttebygging-er-ikke-et-tapsprosjekt-for-kommune-norge/

Da vi kjøpte vår fjellhytte, var det normale å måke parkeringsplass langs bomvegen og ta seg videre med pulk og ski. Vinterbrøyting av hytteveier med parkering på tomta har imidlertid blitt stadig vanligere og for mange fastboende en kjærkommen tilleggsinntekt. Det finnes imidlertid andre «fastboende»; villreinen. Her vet vi fra Fosen at rein hindres av brøytekanter.

Interessekonflikt!

På Ringsakerfjellet har kommunen tatt konsekvensen av konflikten og forbudt brøyting. Dette har skapt fortvilelse og frustrasjon hos den generasjonen som har vokst opp i og ikke foran pulken.

​

Liv og helse var ikke i våre tanker. Der er det sjelden før du har situasjonen i fanget.

Konfliktmulighetene er beskrevet i en reportasje i Hamar Arbeiderblad og vedlagt. Gudbrandsdølen Dagningen har også funnet plass til saken

Vi vil avslutningsvis bare nevne at på løst fundamenterte brøytede hytteveier er ulempen at telen går dypere og gjør vårløysingen heftigere. SUV og firehjulstrekk (også vanligere) gir uhindret fremkommelighet, men øker vedlikeholdskostnadene for hyttelaget. Nok en kilde til konflikt.

​

Trenger hyttelaget bistand i en slik sammenheng, kan laget velge å bli medlem i Tomtefesterforbundet. Vi tilbyr advokatbistand med god kompetanse og erfaring.

For ordens skyld; vår hyttevei brøytes nå og pulken er stuet bort og venter på barnebarn.

Alltid plass til appelsinen i sekken ut på tur. Veldig ofte ser vi om våren at plassen ble for snau på hjemveien. Denne regelen synes også å gjelde for søppel generelt.

Dette oppslaget henger i på en vegg i Nissedal:

​

Store hyttefelt har generelt store utfordringer med hva som kastes. NRK laget denne reportasjen; se her.

Tomtefesterforbundet støtter den som sier fra og rydder.

For noen år siden ville Statskog tredoble festeavgifta på Sølenstua Camping som Ann-Mari Hagen driver. En lang kamp førte til at Statskog har gitt Hagen et nytt tilbud som er 30.000 kroner lavere, skriver Ellen Fauske Bleness. Foto: Janne Grete Aspen

TFF deltok forleden som partshjelp i et overskjønn i Borgarting Lagmannsrett. Saken gjaldt innløsning av punktfeste og reiste to hovedspørsmål. Det ene er om innløsningssummen skal fastsettes til 25 ganger festeavgiften eller til 40 prosent av tomteverdien, jf. tomtefesteloven § 37 første ledd. Det andre spørsmålet gjaldt fastsettelse av størrelsen og utformingen av tomten. Vi har tidligere omtalt dette området og konflikten

https://ginko.mailmojo.no/m/337033

​

Overskjønnet var en prøvesak for alle hyttene på Bleikøya, Nakholmen og Lindøya. Et meget spesielt hyttesamfunn med en interessant 100-årig historie. Målet nå var å få ryddet opp i uklare linjer.

​

Hytteeierne tapte og dersom dommen ikke ankes, er de henvist til å forholde seg til en tomt på maks 200 m2 på en oppsigelig kontrakt. Dette betyr innløsning til 40% av tomteverdien. Akkurat tomteverdien er partene enige om, men det er omtrent det eneste.

​

Hvis du på noe som helst tidspunkt har mulighet til å ta en av ferjene fra Rådhuset og besøke Norges mest pittoreske hyttefelt, så anbefales et besøk på en solskinnsdag. Området er åpent for fri ferdsel så lenge du holder deg til stier og veier. Det er anlagt gode badeplasser som fritt kan benyttes. Utvis pietet og hensyn. Eierne er meget stolte av området.

Vi leser i https://lovdata.no/dokument/LGSIV/avgjorelse/lg-2023-28015:

​

Rettsgrunnlaget for festarane sine rettar er avtale og tomtefestelov, subsidiært hevd. Av tomtefestelova går det fram at festaren har det same fysiske rådvelde som ein eigar har. Når avtaledokumenta ikkje nemner noko forbod mot parkering ved hyttene, så vil dette vera ein naturleg del av den utnytting som dei har til det næraste området kring hyttene.

​

Det som ikkje er forbode har festaren rett til. (vår uthevelse)

​

Tomtefesteloven slik den i dag foreligger, gir festerne både trygghet og forutsigbarhet. Det er pr. i dag et fåtall områder som tolkes ulikt rundt bordet. Tomtefesterforbundet arbeider utrettelig for at diss forholdene blir ryddet av veien.

​

Vi trenger muskler i antall (medlemmer) og omsetning (kroner).

Meld deg inn for 500 kroner pr. år (mindre enn en treliter på Polet).

Et større boligfelt på Nordstrand var festet og skulle innløses etter 99 år. Mye skjer og har skjedd på den tiden. Tomten var på 120 mål og ble i 1947 regulert til boligformål. Siden har det blitt etablert en rekke boliglag på tomten.

​

Utfordringen ved innløsing (som etter hvert havnet i tingretten) var behovet for rettsavklaring knyttet til hvilken del av tomten festerne hadde innløsningsrett til. Det måtte bli opp til saksøkte boliglag og medlemmene i disse om og hvordan innløsningsretten eventuelt skulle gjennomføres mente retten.

​

Dommen som i hovedsak falt ut til bortfesters fordel, viser hvor mangslungen en slik innløsing kan være, og hvor mange hensyn som påvirker konklusjonen.

Tomtefesteloven er ingen enkel lov, definitivt ikke ved boligfeste.

Ledningsnettet for vann og kloakk har over år fristet en kummerlig tilværelse i de kommunale budsjetter. Etterslepet er stort og den tekniske standarden dårlig, og du kan ikke innta en tilbakelent holdning selv om du er fester.

​

Fra lovdata sakser vi:

Abonnent, eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning.

​

Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.

Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningsloven § 27-1, § 27-2 og § 27-3 har krevd tilknyttet kommunal vann- og avløpsledning. I henhold til lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg § 3 kan avgift kreves også av ubebygd eiendom, når kommunen kunne krevd tilknytning til kommunalt ledningsnett dersom det hadde vært hus på eiendommen.

Merk deg og forhold deg til dette. Kommunene bruker blåkopi når de utformer nye forskrifter om vann og avløpsgebyr.

På en harrytur til Sverige forleden observerte jeg betydelig færre elbiler med svenske skilter enn norske. Noe av årsaken kan jo være at svenskene synes det er for mange nordmenn der og skyr stedet.

​​

Ernst&Young har nylig presentert en analyse på elbil-tettheten i verden. TV2 har tatt opp denne og laget en artikkel om forholdet. 

Det er kanskje naturlig at formålet bestemmer nivået på tomteleien for næringsbygg, bolig eller hytte.

​

Vi leste for eksempel i Sagat følgende:

​

Erling Walsøe eier grunnen der Gjesvær skole står. Så lenge skolen ble drevet i kommunal regi har han latt festeavgiften være på 2.500 kroner per år, helt siden i 1984. Dette fordi han har villet støtte opp om lokalpolitiske formål. Nå er skolen solgt, og det skal drives næringsvirksomhet på tomta. Walsøe sin advokat har gitt beskjed om at festeavgiften vil bli forhøyet til 7.700 kroner årlig.

​

Naturlig og logisk spør du meg, men tomtefesteloven er klar på at det er markedsverdien på den tomten som bygningen står på før den sto der, med andre ord den ubebygde råtomten som bestemmer prisen. Men det er alltid anledning til å gjøre unntak ved innløsning i dialog med bortfester.

​

Trenger du råd til dialogen? Meld deg inn i Tomtefesterforbundet. Vi hjelper alle medlemmer.

Statens naturskadeordning gir deg erstatning for skader på objekter det ikke er mulig å forsikre gjennom en alminnelig privat forsikring.  

​

Hvem kan søke? 

Private eiere, selskap, veilag og foreninger, personer med leiejord, tomtefestere og andre rettighetshavere kan søke om erstatning. 

​

Hva kan erstattes? 

Statens naturskadeordning kan gi erstatning for skader på 

• veier og broer 

• jordbruks- og skogsareal 

• kaier/moloer av stein/betong 

• skog - forårsaket av flom og skred 

• andre byggverk som ikke dekkes av vanlig forsikring 

Hvordan søker jeg på naturskadeordningen? 

Det er landbruksdirektoratet som behandler søknadene, og på deres hjemmeside finner du informasjon om ordningen og søknadsskjema: Naturskadeordningen - Landbruksdirektoratet Her finner du også informasjon om hvilken dokumentasjon som skal legges ved søknaden. Dersom du har bilder av hvordan skadestedet så ut før skaden inntraff, kan dette erfaringsmessig være god dokumentasjon. 

Trenger du hjelp til å søke? 

Det er Landbruksdirektoratet som forvalter ordningen og kan svare på spørsmål:  

• Telefon 78 60 60 00  

• E-post: postmottak@landbruksdirektoratet.no  

Hvis du har en skade som ikke dekkes av naturskadeordningen, ta kontakt med forsikringsselskapet ditt.

Tomtefesterforbundet håper du er skadefri og finner denne informasjonen unødvendig.

Vi vet at vegrett er noe mange av dere sliter med. Man havner ofte opp i problemstillinger knyttet til praksis og hevd. Vårt råd er å få vegretten avtalefestet og tinglyst. Venner i en konstellasjon er ikke nødvendigvis tilfelle lenger ved eierskifte hos en av partene. Det er også et poeng at endring i praksis dokumenteres. Det er fort gjort å tøye grensene, og det er ikke gitt at den som tier samtykker. En dag er nok nok, og da er konflikten der.

Vi leste nettopp en dom gjengitt i Lovdata om hvor vanskelig dette kan være - les mer her.

​

Denne saken har en lang historie med konflikt og uenighet. Moralen er: skaff deg venner i Tomtefesterforbundet. Vi hjelper alle medlemmer.

Medlemskap koster deg 500 kroner pr. år om du betaler i tide. Løp og kjøp😊

Eierskifter og generasjonsskifter inneholder som regel sterke motiver til endring. Naturlig spør du meg. Før man går drastisk til verks bør man imidlertid tenke grundig gjennom hvorfor akkurat denne løsningen har blitt valgt. Spesielt viktig er det hvis hytta eller boligen er arkitekttegnet og plassert i et krevende terreng. Pietet relatert til tidligere generasjoner og profesjoner er viktig som ballast når du full av iver ser muligheten for å realisere egne ambisjoner.

​

Vi kom til å tenke på dette da vi leste vedlagte artikkel på arkitektur.no

​

Hytta ligger i Stavern et stykke fra sjøen.

Vi har mange ganger skrevet om firkantede holdninger, vanskelig dialog og regelrytteri hos de offentlige grunneierne. Statskog er en av disse. De forvalter statens skoger som navnet sier eller statsallmenningene på daglig språk.

​

Nå har det seg gjerne slik at «alt som går opp, kommer ned». Vi leser derfor om at deler av festeavgiften til tomter i statsallmenningene settes av til tiltak som kommer festerne til gode.

​

De fleste søknadene, og dermed bevilgningene, går til fritidsformål. Avisen Dølen inneholder denne notisen og vi gleder oss over saken:

Vi har tidligere omtalt nivået på festeavgifter ilagt av Finnmarkseiendommen. Da skulle man tro at det ble midler til overs som kunne benyttes til festerens beste. Så ser ikke ut til å være tilfelle når vi leser Altaposten:

Tomtefesterforbundet (TFF) er tuftet på at jo flere vi er, jo bedre står vi oss mot den allmenne oppfatningen av urett. Så også i dette tilfellet. Det private initiativet vinner frem!

​

TFF ønsker lykke til og ser frem til reportasjen med snorklipping!

Dessverre ja, innimellom for alle lover. Selv etter mange endringer til det bedre vil tomtefesteloven i mange tilfeller være egnet til å slå i bordet med.

​

Vårt råd er at dette skal du ikke finne deg i. Bruk en av våre samarbeidende advokater som rådgiver. Initiell rådgiving er gratis. Øvrig bistand er rabattert, men advokater er dyrt. Deler av kostnaden kan derfor dekkes av rettshjelpdelen i forsikringen. NB! Egenandel.

Vi gremmes når vi leser innslag som dette. 

Meld deg inn som medlem i Tomtefesterforbundet og etabler motkraft til denne typen «overgrep»!

NRK reiser spørsmålet. Politikerne svarer.

Det har blitt dyrt å være hus – og hytteeier i Norge. Det også. Så dyrt har det blitt at Frp vil forby eiendomsskatt.

Eiendomsskatt var tema i Politisk kvarter i NRK før påske. Ble kanskje ikke klokere, men mere bevisst på at skatt på noe vi festere ikke eier er politisk fiksfakseri og grunnet i de gode intensjoners onde sirkel.

Vi leser rettsdokumenter omhandlende tomtefeste. Der registrerer vi hyppigere forekomst av tvister knyttet til boligfeste og særlig ved innløsning. Antagelig skyldes dette at det er større beløp inne i bildet. Penger gjør noe med oss!

​

Den siste dommen vi festet oss med, er sammenfattet slik: les videre her.

Vi leser i mange aviser landet rundt at det markedet som var så hett under pandemien har kjølnet kraftig, bekymringsfullt kraftig.

De som har vært ute en vinterdag før sier imidlertid at markedet kommer igjen og at det kan være mange årsaker til dette.

Vi har tidligere skrevet om hytteparadiset ute på øyene i Oslofjorden bare et steinkast (litt overdrevet kanskje) fra Aker Brygge. Her har det helt stoppet opp skrev Dagens Næringsliv forleden. Les videre her.

Når den første ektemaken dør, er det ikke uvanlig å feste nabograven med tanke på den lengstlevende. Som regel er festetiden 10 år med forlengelse. Beløpet er det samme enten det ligger noen der eller ikke. En «befolket» grav er båndlagt i 20 eller 30 år.

​

I og med at mange kommuner øker avgiften for gravfeste, kan to graver oppleves som økonomisk tyngende for flere.

​

Kremasjon for den lengstlevende kan derfor være et alternativ. Da omgås båndleggingen.

Muligheten er omtalt i flere medier. Vi nevner ingen.

Politikerne i Alta mener Fefo må vise samfunnsansvar, og at 20.000 kroner i årlig feste er sterkt urimelig. Unntaket er Rødt som forsvarer Fefo-prisingen.

​

Lars Erik Thomassen betaler over 17.000 kroner i festeavgift for hytta i Bollo, i tillegg til flere hundre tusen kroner for å få bygge på tomta. Politikerne i Alta vil med unntak av Rødt tvinge grunneier Fefo til endringer.

​

Foto: Jarle Mjøen

Jeg leste forleden om et tomtefellesskap som fik tidoblet leie etter skjønn.. De det gjaldt nektet å godta en mindre økning i festeavgiften. Men nå har et skjønn fra Agder tingrett avgjort at grunneierne kan øke festeavgiften med over 1000 prosent.

​

Neppe den klokeste beslutningen festerne tok den dagen. Videre gang i saken kjennes ikke.

​

Uansett, skjønn er risikosport. Sørg for å engasjere din egen som du tror på..

I Finnmark er det mange festere med en sterk motpart. Tomtefesterforbundet jobber i første omgang for å kartlegge maktstrukturene. De er der.

​

Denne gangen deler vi et innlegg om Pasvikbamsen. Les artikkelen så skjønner du hva vi og leilendingene i Finnmark har å stri med. Her er det steile private og politiske fronter og maktstrukturer. Tilsynelatende uangripelige, men finner iv bare nøkkelsteinen...

Les flere kommentarer til saken her.

Tomtefesterforbundet mottar jevnlig avisutklipp hvor tomtefeste er tema. Her om dagen fikk vi en samlesending hvor den trofaste jordfreseren var omtalt i lyriske former.

Dette er en smakebit på de to første versene:

​

Du kjære gamle sliter, gamle venn,

det ble meg som ble igjen.

Du har frest bort ugress og røtter,

i imponerende to generasjoner.
 

Først min far du overlevde,

som måtte gi seg når tiden krevde.

Siden har vi to kjempet,

mens vår herre stille lempet………

​

Den for oss relevante saken dreide seg om overprising i Fredrikstad (omtalt tidligere). Denne gang med et flammende innlegg av Torbjørn Ødegaard, tidligere leder av nå nedlagte Fredrikstad Tomtefesterforening (meld deg heller direkte inn i TFF her).

​

Torbjørn skriver blant annet flammende om politisk unnfallenhet fra de man skulle tro sto last og brast på tomtefesternes side «Norske tomtefestere har alle mot seg: En tomtefestelov som stadig endres i tomteeieres favør og et såkalt sosialdemokratisk parti som er totalt passivt når det virkelig kan utøve makt».

Hele artikkelen finner du her.

Finnmark har siden historisk tid vært eid av FeFo (Finnmarkseiendommen), Norges største grunneier.
De har vært kjent for å være harde i klypa ved tomtefeste, det være seg ved salg eller leie. For kort
tid siden fikk innbyggerne i Finnmark, rettere sagt i Karasjok, ved dom tilkjent grunneierrettighetene i
kommunen.
Ikke uventet har dette skapt mange reaksjoner i fylket, framkommet blant annet i Altaposten.

Tomtefesteloven kan være krevende å forstå å tolke. Dette er Tomtefesteforbundets berettigelse. Vi tar vare på dine interesser.

Her om dagen leste vi dette i Fredrikstad Blad​

Tidene forandrer seg og vi med dem. Kom over denne artikkelen i Sirdals Media som dokumenterer forholdet, men også at feste av hytter er langvarig og ofte går i arv mellom generasjoner.

I et tidligere nyhetsbrev omtale vi planlagte økninger i gravfesteavgift i Kinn. Kommunestyret har nå vedtatt å ikke øke prisene grunnet ekstraordinære inntekter (refusjoner) fra tidligere år.

I Fjordenes Tidende kunne vi derfor lese følgende 21. april:
Kinn kyrkjelege fellesråd har vedtatt at festeavgifta blir på 250 kroner per år, per grav, slik den er i dag.
Bakgrunnen for dette er at fellesrådet fikk tilbake arbeidsgiveravgift som var for mye innbetalt tidligere år. – Disse midlene, som vi ikke hadde regnet med å få, og som vi ikke kan regne med å få framover, blir benyttet til å styrke driftsbudsjettet for 2023, skriver fellesrådet i et brev til kommunen. Videre skriver de at de vil komme tilbake til kommunen med eventuell justering av festeavgifta for året 2024, men at dette først vil skje i høst.

I løpet av de to årene denne varte ble det konstant referert til begrepet dugnad og at dette var et fenomen vi hadde lange tradisjoner for i Norge når det forholdt seg slik at felleskapet skulle løfte tyngre enn det hver enkelt klarte. Med andre ord løfte i flokk.

Vi kom over et eksempel på dette i Moss Avis. Imponerende spør du meg og godt å falle tilbake på når landet skulle bygges uten at offentlig sektor sto klar til å støtte fellesskapet. Kanskje med ett unntak; Husbanken.

Du finner artikkelen her:

Eie eller bruke en hytte. Hvor får vi hjelp?

Det er mange interesseorganisasjoner med fokus på det å eie eller bruke en hytte. Vi får derfor fra tid til annen henvendelser fra medlemmer som er medlemmer av flere slike og lurer på hvor de får best hjelp. Da svarer vi alltid «Det er nok best å bruke Tomtefesterforbundet siden det er det forbundet som arbeider mest med tomtefestesaker». Vi er en en-saksforening med fullt fokus og kompetanse på Tomtefesteloven.

Meld deg inn her.