|
Dette bør du vite om festeavgiften Det finnes 300 000 tomtefesteavtaler i Norge. Mange av disse fører til krangler og uenighet. Eyvin Bjørnstad ville bruke retten til å kjøpe tomten han bor på, men problemene oppsto da tomteverdien skulle fastsettes.
Få avtaler skaper flere konflikter enn tomtefesteavtalen. En og samme tomt kan verdsettes helt ulikt og med flere hundre prosents forskjell. I tillegg til at det ofte er snakk om store pengesummer, vekker det også sterke følelser knyttet til gårdsbruk, hus og hytte som har vært i familien i generasjoner. Med dette som bakteppe har du en perfekt kombinasjon for å skape lange og dyre konflikter. Mange nordmenn er usikre på om de betaler for mye eller ei i tomtefesteavgift. Og Tomtefesteforbundet fortviler over et regelverk de mener legger opp til konflikt mellom grunneiere og boligeiere. Da boligeier Eyvin Bjørnstad skulle fornye festeavtalen med grunneier for tre år siden, var den årlige avgiften plutselig mangedoblet. I stedet for å gå med på avgiftsøkningen, bestemte han og flere naboer seg for å bruke retten til å kjøpe ut tomten fra grunneier. Det mente de ville lønne seg over tid. - Men problemet oppsto da vi skulle finne ut hva som var tomtenes verdi, forteller Bjørnstad. Øvre tak Naboene engasjerte en takstmann mens grunneier engasjerte to. Tomteverdiene de tre fagfolkene kom frem til på de samme tomtene, sprikte ifølge Bjørnstad med flere hundre prosent. - Der den ene takstmannen mente at tomten hadde verdi på 800 000 kroner, mente en annen at verdien var 1,8 millioner kroner. Det er helt vilt - og det er ikke akkurat et betryggende utgangspunkt for en handel. Jeg satt faktisk igjen med inntrykket at man nesten kunne få akkurat den taksten man ville, sier han. VG har vært i kontakt med grunneieren. Han understreker at mellom de to uavhengige takstmennene han brukte, skilte det bare rundt 20 000 kroner. - Jeg har ikke opplevd at takstmenn vurderer samme tomter veldig forskjellig, så de store differansene folk snakker om, tror jeg ikke er riktig. Jeg mener ordningen vi har i dag fungerer helt fint, sier grunneieren. Han understreker at han opplever Tomtefesteloven som forutsigbar og ryddig. VG har vært i kontakt med Bjørnstads advokat, som bekrefter differansen mellom de tre takstmennene som ble brukt. Men hva er egentlig tomteavgift, eller festeavgift som den også kalles? - Festeavgift er det du betaler for å feste en eiendom, for eksempel hytta di eller boligen din. Sagt på en annen måte, festeavgiften er det vederlaget du betaler til en tomteeier for å leie tomt til eiendommen, forklarer Harald Ramm, advokat og partner i Langseth advokatfirma. Tomtefesteloven, som kom første gang i 1975, setter tak for hvor mye grunneier kan ta i betaling for leie av tomt til hytter eller boliger, eller hva slags sum tomten kan innløses for. Loven har vært endret 23 ganger siden den ble introdusert, og siste endring kom i 2015. - I 2004 fikk alle festere rett til å forlenge festeavtalen til evig tid. Ved forlengelsen kan grunneier øke festeavgiften for de fleste festere til to prosent av tomteverdien, men med et tak på 12 669 kroner per dekar tomt. Taket økes hvert år i tråd med endring i KPI, forklarer Knut Skarvang, advokat i Deloitte Advokatfirma. Videre har fester, med noen få unntak, rett til å innløse tomten fra grunneier etter et visst antall år. Hovedregelen er at innløsningen koster fester 25 ganger årlig festeavgift, men grunneier har også rett til å kreve innløsning til 40 prosent av tomtens markedsverdi dersom det gir høyere innløsningssum. Mange konflikter Skarvang forteller at det er veldig mange tvister hvert eneste år, i alle rettsinstanser, som omhandler Tomtefesteloven. Slik har det vært i flere år, og advokaten ser ingen tegn til at situasjonen bedrer seg med det første. - Tomtefeste er trolig et av rettsområdene som oftest blir behandlet i Høyesterett og etter vår uoffisielle telling har det vært 52 saker i Høyesterett siden 2002, sier han. Det finnes ingen offisielle registre over alle løpende festeavtaler i Norge, men Tomtefesterforbundets beregninger viser at det er vel 300.000 festeavtaler her til lands, som berører rundt 1 million nordmenn. Mange av disse avtalene ble inngått på 1950-, 60- og 70-tallet, og med en varighet på 50 til 99 år, betyr det at mange av disse utløper de nærmeste årene. - Da oppstår tvistene, sier Skarvang og fortsetter: - Enten ved at grunneier krever en kraftig økning i festeavgiften som fester ikke godtar eller ved at fester krever å kjøpe tomten fra grunneier, men at partene ikke blir enige om innløsningssummen. En av grunnene til at det blir så mange konflikter rundt dette, skyldes at tomtefestet involverer komplisert jus som vanlige folk ikke har forutsetninger for å finne ut av selv. - For å være ærlig, så kan dette være ganske vanskelig for oss som jobber med det daglig, også. Lovverket er så uklart og basert på skjønn, at det på mange måter legger opp til tvister. Når det i tillegg er snakk om store pengesummer for både fester og grunneier, og det vekker sterke følelser knyttet til gårdsbruk, hus og hytte som har vært i familien i generasjoner, så har du en perfekt kombinasjon for å skape lange og dyre konflikter, sier Deloitte-advokaten. Riktig tomteverdi ? Han mener at noe av det aller vanskeligste med hele Tomtefesteloven, er at den ikke har noen konkrete retningslinjer for hvordan man regner ut riktig tomteverdi. Dermed blir tomteverdien i stor grad basert på skjønn hos takstmennene, og oppfatningen om hva som er riktig tomteverdi, varierer mye. Skarvang har sett mange eksempler på at tomteverdien ulike takstmenn har satt på samme tomt, kan variere voldsom, og han sier at han blir mer overrasket dersom tomteverdiene ikke avviker fra hverandre enn at de er like. - Verdsettelsen kan gjerne variere med 200 eller 300 prosent for en og samme tomt, sier han og viser til at tomteverdiene til takstmennene i siste høyesterettssak, som omhandlet et borettslag fra Øvre Ullern Terrasse, varierte fra rundt 78 til 266 millioner kroner, altså 350 prosent. Øyvind Bastiansen, styreleder i Tomtefesteforbundet, peker på samme problemet. - Det finnes nesten ikke to takstmenn som setter lik takst for samme tomt. Naboen og jeg opplevde det for en stund siden, vi har helt tilsvarende tomter, og hans takstmann takserte tomten til å være verdt 320.000 kroner, mens min takstmann sa 600.000 kroner, forteller han. Espen Fuglesang, fagdirektør i Norsk takst, tror at de store sprikene i tomteverdi, slik som eksemplene over viser, tilhører sjeldenheten. Han forklarer at taksering dreier seg om skjønn vedrørende beliggenhet og sammenlignbare salg, og at man derfor kan få noe variasjon dersom flere går inn og takserer samme eiendom. - Men sprik på 2-300 prosent skal ikke forekomme, sier han og legger til at Norsk takst nå arbeider med å justere standardiserte rutiner som takstmenn skal forholde seg til. - Per i dag baserer fastsettelse av tomteverdi seg på sammenlignbare salg av tilsvarende tomter i området. Beliggenhet kan variere i forhold til de eiendommene man sammenligner med, som utsikt og solforhold. Reguleringsplan for området er også en faktor som kan ha påvirkning på verdifastsettelsen. Det samme kan positive servitutter som gir eiendommen rettigheter til for eksempel båtplass eller brygge, samt negative servitutter andre harp å din eiendom - som rett til å bygge adkomstvei over eiendommen. Betaler du for mye? Øyvind Bastiansen mener at det er nesten umulig for forbrukere fleste å vite om summen det koster å innløse et feste, har et riktig prisnivå. Like vanskelig er det å finne ut om den nyjusterte festeavgiften er fornuftig. - Det er ikke godt å si om man betaler for mye eller ei i tomtefesteavgift. Som fester er man nesten på egen hånd, og uten å få hjelp fra profesjonelle parter har man lite å stille opp med. Skarvang i Deloitte forstår at det kan være vanskelig for festere å få tilstrekkelig oversikt til å vurdere om festeavtalens nye satser er riktig. Hans beste råd til rådløse festere er å kontakte naboer med samme grunneier. - Dersom deres avtaler også skal fornyes, burde dere vurdere å gå sammen og finne en felles tilnærming; med felles front og felles advokat. Verden blir raskt enklere dersom man er mange og kan dele regningen, sier han. Står man derimot alene uten noen andre festere å alliere seg med, kan et alternativ være å engasjere egen takstmann som kan gi deg en vurdering av prisen som foreligger fra grunneier, ofte basert på hans eller hennes takstmenn. En annen mulighet, er gå til retten for å få tomteverdien stadfestet. - Men et slikt skjønn koster gjerne 100.000 kroner i advokatutgifter, og dermed et dårlig alternativ for mange forbrukere, sier Bastiansen. Han mener også at mange privatpersoner har stor respekt for rettsapparatet og advokater - og dermed unngår å utsette seg for det. - Vi har dermed en tendens til å godkjenne og akseptere for høye avgifter, fordi det koster oss for mye å forfølge saken. Min påstand er at slik situasjonen er nå, så går det på rettssikkerheten løs. Rettshjelp-mulighet Sigmund Clementz, informasjonssjef i forsikringsselskapet If, forteller at de aller fleste boligforsikringene i Norge gir rettshjelpsdekning til juridisk hjelp ved tvist om for eksempel tomtefeste. - Hos oss er rettshjelpsdekningen 100 000 kroner i juridisk bistand, uansett hvilket rettsnivå du trenger juridisk hjelp til. Men dersom du vurderer å bruke rettshjelpsdekningen din, bør du først kontakte forsikringsselskapet før du kontakter advokat for å sjekke hvordan du er dekket og hvilke vilkår som gjelder, råder han. Eyvin Bjørnstad forteller at han kunne tatt saken til retten og fått rettslig takst, ved hjelp av forsikringsselskapets rettshjelpsordning. Men han og naboene innså at selv om de kunne ha vunnet frem i tingretten, ville sjansen vært stor for at motparten ville ha anket. Da ville de stått der uten mer rettshjelp fra forsikringsselskapet. - Hadde vi da gått til lagmannsretten, bekostet utgiftene selv og fått retten imot oss, ville vi fått både egne og motpartens rettskostnader. Det ble en for stor sjanse å ta, sier han og legger til at det i praksis opplevdes som at de som privatpersoner hadde liten mulighet til å ta tomteverdi-striden inn for retten. Boligeieren bestemte seg derfor for å vente på ny lovgivning som skulle gi noen klare retningslinjer for takseringen. - Men en lovjustering har ennå ikke kommet. Det frustrerer meg veldig, for slik lovverket er i dag, legger man opp til konflikter og uenighet, sier han. Bastiansen i Tomtefesteforbundet mener det er høyst på tide at Justis- og beredskapsdepartementet tar grep for å få ned konfliktnivået rundt tomtefesteavgiften. - Må rydde opp! - Flere hundre tusen mennesker i Norges er plaget av dette, så dette er en stor og viktig sak det må ryddes opp i, sier han og fortsetter: - Men skal man få ned konfliktnivået, må det først og fremst gjøre noe med loven. Justis- og beredskapsdepartementet, derimot, har ingen konkrete planer om å revurdere lovendringen fra 2015. På spørsmål fra VG svarer departementet at «Lovendringene i 2015 er resultatet av en grundig lovprosess med omfattende vurderinger» Videre svarer de i en e-post at: «Tomtefesteloven berører mange personer og husstander i Norge, og det er sterke økonomiske og personlige interesser involvert. Tomtefesteinstituttet har en særegen karakter, og loven må forene ulike og til dels motstridende hensyn. Bortfesterne og festerne har begge et eiendomsvern som må ivaretas. Det finnes et stort antall kontraktstyper med et varierende innhold, inngått til forskjellig tid og under forskjellige lovregimer. Det er også snakk om langvarige kontraktsforhold og uforutsigbare størrelser som tomteverdi. Reglene må gi en god balanse i forholdet mellom partene i et videre tidsperspektiv. Tomtefesteloven reflekterer en balansering av de motstridende interessene til festerne og bortfesterne. På spørsmålet om det er på tide å få noen retningslinjer for hvordan tomteverdiene skal settes, svarer departementet følgende: «Når det gjelder fastsettelse av tomteverdien ved regulering av festeavgift, følger det av tomtefesteloven at tomteverdien ikke må settes høyere enn det tomta kan selges for hvis det bare er tillatt å sette opp det huset eller de husene som er på tomta. Ved reguleringen skal det gjøres fradrag for verdiøkning som festeren har tilført tomta. Utover slike generelle rammer må en verdsettelse av hver enkelt tomt nødvendigvis baseres på en konkret vurdering. Blir ikke partene enige om ny festeavgift, er hovedregelen at man kan få den fastsatt ved skjønn. Tomtefesteloven fra 2015 ● Dersom en festekontrakt skal forlenges etter utløp, kan bortfesteren kreve et «engangsløft», slik at den årlige festeavgiften oppreguleres til 2 prosent av tomtens verdi, med fradrag for den verdiøkningen festeren har tilført tomten. Nytt engangsløft kan foretas 30 år etter forrige regulering. ● Den årlige festeavgiften kan ikke oppreguleres til mer enn 9 000 kroner per mål tomt. Beløpet - også kalt «høyestebeløpet» - skal kunne reguleres med Konsumprisindeksen i januar måned hvert år. Beløpet utgjør i 2019 kr 12 669. ● Tomtefesteloven gir festere av bolig- og fritidstomt rett til innløsning av tomten når det har gått 30 år av festetiden om ikke kortere tid er avtalt, eller når festetiden er ute. Etter at det har gått 30 år av festetiden kan innløsning kreves hvert 2. år for boligtomt og hvert 10. år for fritidstomt. For hytteeiere er det altså ikke tilstrekkelig at festetiden har vart i mer enn 30 år, for eksempel 36 år; innløsning kan kun kreves når det har gått 30, 40 eller 50 år og så videre. Hovedregelen etter 2009 er innløsning til 25 ganger regulert årlig festeavgift på innløsningstiden. Bortfester er også gitt rett til å kunne kreve innløsning til 40 prosent av tomtens markedsverdi, med mindre avtalen er uoppsigelig og uten tidsbegrensning. ● Det er noen unntak for innløsning av feste, blant annet tomter som hører til bygdeallmenning, fritidstomt i statsallmenning og i Finnmarkseiendommens grunn i Finnmark, og visse landbrukseiendommer. Disse kan ikke kreves innløst. Med støtte fra Tomtefesterforbundet vant tomtefestere på Øvre Ullern i Oslo i Høyesterett over bortfestere som var etterfølgere av Olav Selvaag. Saken gjaldt krav fra bortfesterne om økt festeavgift etter endringene i tomtefesteloven i 2015.
Etter at Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i den såkalte Lindheim-dommen fant at den norske tomtefesteloven var i strid med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) når det gjaldt bestemmelsen om videreføring av samme festeavgift for bolig og fritidsbolig ved utløpet av festeforholdet, var Norge nødt til å endre tomtefesteloven om fastsettelse av festeavgiften etter utløpet av festetiden. Etter de nye reglene skal bortfester kunne kreve festeavgiften økt til 2% av råtomtverdien per dekar, men festeavgiften skal ikke kunne settes høyere enn kr 9 000 per dekar festetomt. Beløpet – også kalt «høyestebeløpet» - skal kunne reguleres med Konsumprisindeksen i januar måned hver år. Beløpet utgjør i 2019 kr 12 612. Er tomten mindre enn ett dekar, regnes den i denne sammenheng som ett dekar, men er tomten større, så skal høyestebeløpet økes tilsvarende. Høyestebeløpet for en tomt på 1, 5 dekar vil således ha et høyestebeløp på kr 18 918 i år. I tomtefesteloven er det nå også tatt inn en bestemmelse hvor det står at høyestebeløpet kan settes til side dersom det er i strid med EMK. Festeavgiften for tomten på Øvre Ullern var litt høyere enn høyestebeløpet i tomtefesteloven. Bortfesterne hevdet at festeavgiften var så liten i forhold til festetomtens verdi, at den måtte settes til side og være mye høyere. Tomten er på 20, 5 dekar, tomteverdien kr 110 000 millioner og festeavgiften kr 658 225 per år. Festeavgiften utgjør ca. 0, 6% av tomtens verdi. Høyesterett fant at lovgiver ved fastsettelse av høyestebeløpet hadde foretatt en grundig vurdering av forholdet til Lindheim-dommen, og at det var tatt hensyn både til fester- og bortfestersiden. Slik vi leser dommen så mener Høyesterett at høyestebeløpet må gjelde, selv om festeavgiften i denne konkrete saken var litt høyere. Høyesterettsdommen betyr at festerne må kunne påberope seg høyestebeløpet ved fastsettelse av festeavgift. Det vil si at festere hvor festeforholdet etter festekontrakten går ut 2019, under ingen omstendighet bør akseptere en festeavgift for fornyelser i 2019 som overstiger kr 12 612 per dekar (og heller ikke over 2% av råtomtverdien). Unntak ved at høyestebeløpet settes til side kan teoretisk tenkes, men da må det dreie seg om helt ekstraordinære tilfeller. (Prosessfullmektigen for bortfester hevdet i skranken i Høyesterett at ved tap ville saken bli prøvd for EMD.) Oslo 27. juni 2019 Advokat (H) Arvid Dahm Av Øyvind Bastiansen
Leder i Tomtefesterforbundet Senterpartiet seiler i medvind for tiden. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener årsaken er at velgerne liker at Sp markerer et tydelig alternativ til regjeringens politikk. En problemstilling som sjelden kommer fram i media, og hvor Sp helt tydelig ikke er et alternativ til regjeringens politikk, er tomtefestesaken. Her stiller Sp seg solidarisk med Frp og Høyre i å forsvare urimelige og urettferdige bestemmelser i Lov om tomtefeste som berører flere 100 000 borgere i Norge! Ved hårdnakket å forsvare det såkalte landbruksunntaket i loven, setter de en effektiv stopper for at mange tomtefestere kan få innløst sine festetomter når festeavtalen går ut. Er man så uheldig å ha en hytte stående på en festetomt tilhørende en landbrukseiendom, er man i mange tilfeller ille ute å kjøre! Lovendringene i tomtefesteloven i 2015 gjorde det nemlig svært lønnsomt å være grunneier med festetomter. 10-20 ganger høyere festeavgift etter lovendringen er ikke uvanlig. Det synes langt mer lønnsomt å fortsette å feste bort tomter i stedet for å la fester innløse tomta når avtalen går ut. På den måte blir festeren leilending til evig tid. Han kan selvfølgelig si opp avtalen, men det kan fort koste en formue. Det er ikke bare å ta hytta på ryggen og flytte til et annet sted! Vil neste generasjon overta familiehytta? Med opptil flere 1000 kroner pr måned i festeavgift har kanskje den yngre generasjonen andre og mer presserende ting å bruke penger på. Eiendomsskatt må du også betale selv om du faktisk ikke eier tomta. Så her står egentlig store verdier på spill. Det er 2-300 000 festeavtaler i Norge. Mange av disse faller utenfor lovens regler for innløsning, herav festetomter på landbrukseiendommer. Bak hver festeavtale står som oftest en familie, en familie med mange velgere. Mange av disse vil nok sette stor pris på om Sp kunne bidra til å løse opp i en håpløs lov som hører en annen tid til! Kan virkelig Sp forsvare at et betydelig antall tomtefestere ender opp som leilendinger? Av Grethe Gjertsen Styremedlem i Tomtefesterforbundet
«Det var like trygt» Festeordningen var så god at den ble ansett å være så trygg at det å feste en tomt var like trygt som å eie den. Slik forsto hele samfunnet det; Bortfestere, festere, banker, skatte- systemet og eiendomsmeglere. Forandringen av den nye loven i 2015 medførte at intensjonen ble snudd på hodet. For festere, spesielt 2. generasjons festere, de som ikke hadde bygget selv, men kjøpt hus/hytte på festet tomt, så ble dette en dyrere ordning enn om man hadde kjøpt hus på eiet tomt. I realiteten betaler 2. generasjons festere tomten flere ganger – en urimelig høy pris – langt fra intensjonen. Mange bortfestere, politikere og andre har den oppfatningen at vi festere syter og har fått billige tomter. Dette er helt feilaktig! Prinsippet er at er at en lov skal beskytte den svakeste part! Bortfestere kan på ingen måte betraktes som den svakeste part i den nye loven. De har fått en uforholdsmessig og urettmessig høy avkastning på bortfeste. De har i flere tilfeller anledning til å nekte innløsning jmf. Landbrukskunntaket. Dermed kan bonden bruke dette unntaket til å presse prisen på innløsning til en høyere pris enn det loven tilsier. Dette kan vel ikke ha vært intensjonen med landbrukesunntaket! ( Det virker ikke som om dommerne i Strasboug var klar over landbruksunntaket) I utgangspunktet er det også bortfesteren som har fordelen av å ha retten til å velge mellom to innløsningsmåter, ikke festeren. Bortfesteren kan velge mellom innløsning til 25 ganger multiplisert med opphøyet festeavgift eller 40 % av tomteverdi. De kan med andre ord til enhver tid velge det som gir høyeste pris for dem, mens festeren har ingen rettigheter i så måte. Bortfesterne har også fått tilgang til heve festeavgifter på flere tomter som har kontraktfestet KPI-justering, gjennom en «stille» skjerping av § 15.4. Denne forandringen var en grunnløs og uten mandat til lovutvalget, som dermed går inn i eksisterende kontrakter som før var trygge. EMD skulle ta for seg § 33, hvor de som hadde kontrakter som utløp uten innhold om fortsatt retten til å feste. Altså ble dommen fra Strasbourg brukt langt utenfor det området som dommen krevde. Bortfesterne lar være å opplyse om fordelene de har og har hatt, når de snakker om forventet avkastning av festeforhold. De har i utgangspunktet hatt en svært lav investering for å få eiendomsrett på arealer som de senere har festet bort. Historisk, har bortfesterne fått dette nærmest gratis, og i våre tider har de tilegnet/tilegner de seg landbrukseiendommer til svært så rimelige særtakster, landbrukstakster. Dette får de fordi de skal drive landbruk. Det kan da ikke være meningen at de ved siden av sin landbruksvirksomhet, som det norske folk støtter for å kunne ha landbruksvirksomhet i landet, også skal særfordeler ved eiendomsutvikling. M.a.o. får bøndene en svært høy avkastning uten noen form for investering som tilsier at de burde få en slik avkastning den nye loven har gitt dem. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg ble forelagt noen få festekontrakter, hvor avkastningen ble svært lav for bortfesterne i forhold til § 15, slik loven var da. Det var disse og lignende forhold dommen ba Norge om å rette opp, ikke alle festeforhold. Slike kontrakter som ble bragt fram for EMD (Europeisk mennneskerettsstol) er i realiteten et mindretall av festekontraktene som finnes. Dommen ba om at Norge måtte få en bedre balanse mellom fester og bortfester. EMD (Europeisk menneskerettighetsdomstol) ga Norge stor frihet til å vurdere nivået på festeavgiftene og de ga også Norge muligheten til å ta sosial-boligpolitiske hensyn. Loven gikk alt for langt og regjeringen leverte etter bestilling fra bortfesterne;
Dette gir bortfesteren en svært høy avkastning. Dette er en avkastning som andre bare kan drømme om. Uten investering og risiko har bortfesterne, med hjelp av våre lovgivere, fått en skyhøy avkastning. Avkastningen er blitt så god at det nå dukker opp andre, utenforstående interessenter som ikke var der før lovendringen. Dette er oppkjøpere av våre hjems tomter. Det er med andre ord blitt big business. Og for festere kan det nesten føles som man er blitt en del av noe som ligner «rotten loans» i USA. Dette viser med stor og overveiende tydelighet den nye loven ikke er i balanse mellom partene, som var EMDs bestilling, men i sterk favør av bortfesterne.
Markedet var altså ikke villige tl å betale så mye, som vi festere må, som er bundet opp til med våre investeringer på hus og hytte. Vi har ikke noe valg, men må bare innfinne oss med en lov som favoritiserte bortfesteren ublutt. Vi må betale langt over markedspris. Vi kan ikke ta med oss hjem, hus og hytte på ryggen og flytte. I forbindelse med avstemming om Tomtefesteloven sto Justisminister Anundsen på Stortingets talerstol, slo ut med armene og sa at han ikke var sikker på hvilken prosent av tomteverdien, som skulle bli grunnlag for beregningen for for festeavgift, som var riktig, så dette overlot han til domsstolene. Og dermed kastet han festerne med viten og vilje ut til «ulvene» og en dyr og usikker rettsprosess. Av redsel for å få store utgifter i forbindelse med å prøve sin sak for retten, tilleggsutgifter, så ser de aller fleste festere ikke noen annen løsning enn å akseptere det de betrakter som en urimelig og urettferdig festeavgift. Dette viser at festere reelt sett ikke har noen rettsikkerhet. Den nye festeloven er ikke et svar på dommen i Strasbourg, men et svar på bortfesternes urimelige og urettmessige ønsker. Intensjonen med tomtefesteordningen var å bygge landet – at flere skulle få sin egen bolig og være trygge i sine hjem og hytter. Jo tryggere et folk er, jo bedre fungerer demokratiet og samfunnet. I stedet har det motsatte skjedd og mange føler at » leilendingssystemet» er gjeninnført. Politikerne våre må ta ansvar og rette opp urimeligheten i tomtefesteloven. Av advokat Knut Skarvang, Deloitte Advokatfirma AS 
Det siste året har det kommet flere dommer om grunneiers eiendomsvern etter menneskerettighetene ved tomtefeste. Grunneierne fikk i én av dommene rett til å øke festeavgiften for bolig- og hytteeiere utover det som følger av «taket» på ca. 12 000 kroner per dekar tomt i tomtefesteloven. Spørsmålet er om festerne ikke lenger kan stole på at festeavgiften er begrenset til «taket» for verdifulle tomter. I 2012 ble den norske stat dømt for brudd på eiendomsvernet etter den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK P1-1) i den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) i den såkalt Lindheim-dommen. Staten hadde gitt norske festere en ensidig rett til å forlenge festeforholdene sine for all tid, uten at grunneier fikk rett til å oppjustere festeavgiften ved forlengelsen. EMD mente at festeavgiften i de 6 konkrete sakene som ble brakt inn var særlig lav. Grunneiernes avkastning var i gjennomsnitt 0,09 % av tomteverdien og varierte for de ulike tomtene fra det laveste nivået på 0,017 % og opp til 0,25 %. Årsaken til at grunneierne fikk medhold i konvensjonsbrudd var at staten ikke i tilstrekkelig grad hadde vurdert hva som var en rimelig balanse mellom grunneierne og festerne, herunder å ha lagt hele den økonomiske byrden ved forlengelse på grunneierne. Med grunnlag i Lindheim-dommen, så ble en ny bestemmelse inntatt i tomtefesteloven § 15 fjerde ledd i 2015. Bestemmelsen gir i mange tilfeller grunneier en rett til å oppregulere festeavgiften til 2 % av tomteverdien ved forlengelse. Det ble også tatt inn en begrensning i de tilfeller hvor fester har rett til forlengelse og har KPI-regulering, slik at grunneier da er avskåret fra å oppregulere etter tomteverdien. Bestemmelsen om «taket» for maksimal festeavgift per dekar tomt, som per i dag er 12 231 kroner, gjelder også ved forlengelser. Dette betyr at særlig verdifulle tomter fremdeles vil få en lav avkastning for grunneier sett opp mot tomteverdien. Særlig vil dette være aktuelt for borettslag og lignende med festede tomter i de store byene, hvor lovgiver har bestemt at «taket» på 12 231 kroner skal gjelde per dekar, og være uavhengig av hvor mange boenheter som er samlet på arealet. Mange grunneiere utfordrer nå bestemmelsen om «taket» og anfører at det gir så lav avkastning for grunneier at det er i strid med eiendomsvernet i EMK. En rekke av disse sakene er kommet opp i ting- og lagmannsretter i den siste tiden.
De aktuelle dommene gir inntrykk av at en årlig avkastning under 0,25 % av tomteverdien sannsynligvis er i strid med eiendomsvernet etter EMK. Etter Deloittes oppfatning er dette å trekke premissene i Lindheim-dommen for langt, da det i all hovedsak var lovgivningsprosessen som ble kritisert og ikke at lovgivningen i enkelte tilfeller kunne føre til lave festeavgifter. Videre har ikke tingrettsdommen hvor grunneier ble gitt medhold tatt hensyn til annen relevant rettspraksis fra EMD. Til sammenligning ble leienivå for utleie av leiligheter som var underlagt offentlig prisregulering i Nederland vurdert av EMD i den såkalt Nobel-dommen (Application no. 27126/11). Her kom retten til at utleiers avkastning på 0,13 % etter skatt ikke var i strid med eiendomsretten etter EMK. Etter Deloittes oppfatning burde utleier for øvrig ha krav på høyere avkastning enn en grunneier i et tomtefesteforhold. En utleier har normalt begrenset sikkerhet for leien og har selv foretatt en betydelig investering i boligmassen som leies ut. Motsetningsvis har en grunneier i et tomtefesteforhold en særlig lav risiko, da grunneier ikke har investert i bygningsmassen og i tillegg har sikkerhet for festeavgiften i eiendommen. Dette er etter Deloittes oppfatning forhold og risiko som burde gjenspeiles i at utleiere av leiligheter må gis bedre avkastning enn grunneiere i tomtefesteforhold. Etter vår oppfatning legger domstolene terskelen for brudd på grunneiers eiendomsrett for lavt når de setter avkastningskravet til 0,25 % av tomteverdien. Den akseptert avkastning i Nobel-dommen var 0,13 % og den reelle avkastningen i Lindheim-dommen i gjennomsnitt var 0,09 %. Det må også hensyntas at lovgiver reviderte tomtefesteloven etter Lindheim-dommen, slik at det nå foreligger en grundig og veloverveid lovgivningsprosess, samt at det er satt inn tiltak i tomtefesteloven § 15 slik at grunneier i de fleste tilfeller vil få økt avkastning ved forlengelse. Det er derfor vår vurdering at grunneiers avkastningen i enkelttilfeller må kunne ligge betydelig under 0,25 % og fremdeles være i tråd med EMK. Vi ser for oss en utfordrende tid fremover, hvor flere og flere grunneiere vil kreve økning i festeavgiften utover det som følger av tomtefesteloven § 15 (4) og hvor flere saker med dette temaet vil gå oppover i rettssystemet før en ny avklaring i enten høyesterett eller EMD foreligger. Av Øyvind Bastiansen
Leder iTomtefesterforbundet Lov om tomtefeste ble i sin tid etablert for å beskytte den svake part i avtaleforholdet, nemlig festeren! Stadig gjentakende flikkinger på loven, senest i 2015, har imidlertid utvannet festerens rettigheter til de grader at loven nå er mer til straff enn beskyttelse! Konsekvensene får man først når kontrakten skal fornyes, eller tomta ønskes innløst. Det er derfor all grunn til å hente fram festekontrakten fra skuffen og sjekke ut hva som faktisk står i kontrakten. Og ikke minst forsøke å sette seg inn i tomtefestelovens bestemmelser. Det siste er kanskje ikke helt enkelt! Det vi både skremmes av og forundres over, er hvordan en lov gang på gang skaperkonflikter mellom partene og som derved ofte må løses av retten. Og utfallet av konkrete saker er ikke alltid like lett å forstå. Ofte synes rettsavgjørelser i tilsynelatende tilsvarende saker å peke i alle retninger! Dette skaper selvfølgelig stor usikkerhet mht hvordan loven skal tolkes og hvordan retten tolker loven og den konkrete festekontrakten. Da blir en rettssak en ren risikosport. Og det finnes flere områder innen loven hvor rettens tolkning synes å trekke i flere retninger. Ett eksempel er såkalte rullerende kontrakter, dvs kontrakter hvor fester har rett til fornyelse innskrevet i kontrakten. Her oppstår ofte konflikter mht hvordan kontrakten skal forstås. Er kontrakten evigvarende, eller er den det ikke. Konsekvensene mht tolkningen gir ganske dramatiske utslag! Andre problemstillinger vi ofte møter, er vurdering av festeavgiften opp mot dommen i Den Europeiske menneskerettsdomstolen, dvs krenkes bortfesters rettigheter ved at festeavgiften er alt for lav? Den siste tiden kjenner vi til flere saker innen denne problemstillingen og vi frykter for at flere er under oppseiling. Andre eksempler som er gjengangere er bortfesters ignorering av å dokumentere at han kommer inn under landsbruksunntaket. Loven gir ingen konsekvens for bortfester hvis han unnlater å legge fram nødvendig dokumentasjon. Nok en gang er rettssak eneste løsningen, hvor rettes oppgave blir å vurdere om en gård er i drift eller ikke, og om forskriftens krav er dekket. Også her er det rom for tolkninger hvor resultatet ikke er gitt. Et av de mest uklare punktene er hvordan verdien av en råtomt skal vurderes i forbindelse med innløsning eller fornyelse. Det finnes vel strengt tatt ikke noe marked for en festet tomt hvor det allerede står en bygning og hvor festeavtalen kun kan sies opp av fester. Likevel ser vi svært mange eksempler på at verdien vurderes ut fra rene markedsmessige hensyn. Vi er usikre på om dette var lovgivernes intensjon! Faktum er likevel at verdivurderinger gjort av flere autoriserte takstmenn viser ofte store sprik. Nok en gang må retten inn og sette en endelig verdi. Vi synes det er betenkelig at en lov som i utgangspunktet skulle beskytte de svake part i avtaleforholdet, med årene er blitt så utvannet og uklar at selv rettsapparatet og erfarne jurister går seg vill i bestemmelsene. Vi er også sterkt kritiske til at retten er eneste vei å gå for å komme fram til en løsning. Vi synes vel rettsapparatet burde bruke tid og ressurser på langt mer presserende saker enn konflikter skapt av en uklar og utdatert lov! Vi tror derfor at tiden er moden for nok en vurdering av loven. Ikke minst bør det vurderes om ikke andre lovbestemmelser kan erstatte lov om tomtefeste, lover som forhåpentligvis er langt klarere og som ikke er et resultat av en rekke kompromisser for å dekke kryssende interesser. Av Øyvind Bastiansen
Leder i Tomtefesterforbundet Dette er overskriften til en artikkel i Fredrikstad blad 7. juni. Avisen har gjort en systematisk gjennomgang av hytter som er lagt ut til salg på Finn.no og laget en oversikt over festeavgifter for disse. Flere eiendommer ligger på rundt 40 000, mens de fleste tilfellene ligger på 25-30000 kroner. Dette har selvfølgelig mye å gjøre med størrelsen på tomtene. Jo større tomt, jo høyere festeavgift. De festeavgiftene det vises til er dessverre ikke unike for Hvalerområdet! Festeavgiftene er et resultat at de endringene som ble gjort i Lov om tomtefeste sommeren 2015. Endringene gjorde det mulig for grunneier å foreta et såkalt engangsløft av festeavgiften i forbindelse med fornyelse av festekontrakten. Så jeg er rimelig sikker på at vi finner tilsvarende eksempler på vestsiden av Oslofjorden. Eksemplene som er referert i Fredrikstad blad, viser med all tydelighet at Stortinget har skutt langt over mål når de har fastsatt beregningsmodellen for festeavgiften. Denne skal etter lovendringen utgjøre 2% av tomteverdien, med fradrag for festers investering i tomta, med et tak på vel 12000 kroner (2017) pr mål. Taket justeres årlig med endring i konsumprisindeksen. Med en stor tomt i et sentralt hytteområde kan man da fort tenke seg festeavgifter i den størrelsesorden som er referert ovenfor. Erfaringer vi i Tomtefesterforbundet har innhentet fra våre medlemmer, viser også at taksering av tomter er en risikosport. Takster vi har innhentet viser at verdivurderingen kan sprike med flere 100%! Dette er da takster utført av autoriserte takstmenn. En tomtefester er derfor utsatt for både en for høy prosentsats, og en stor risiko for at tomteverdien, den såkalte råtomtverdien, er overvurdert. Da kan det lett bli dyrt å være hytteeier. For på toppen av dette kommer jo både kommunale avgifter, strøm og ikke minst eiendomsskatt som nå er innført i svært mange kommuner. Den gode avkastningen festetomter gir, har gjort eiendommer med festetomter til et investeringsobjekt. Langsiktig og risikofri plassering av midler må nødvendigvis være forlokkende for plassering av ledig kapital! Dette gjør det naturligvis også viktig for en del grunneiere som enten driver eller tidligere har drevet gårdsbruk, til å påberope seg det såkalte landbruksunntaket, dvs at de for all fremtid kan nekte innløsning av en festetomt. Derved er hytteeieren blitt leilending til evig tid. Hvis man ikke kjenner seg igjen i de tallene som er referert ovenfor, er det god grunn til å finne fram festekontrakten og gjøre en gjennomgang av denne. En relativt lav festeavgift kan rett og slett skyldes at festekontrakten ikke er fornyet. Engangsløftet er i hovedsak knyttet til fornyelse eller innløsning av festetomta. Det er nok derfor flere som etter hvert vil erfare de til dels høye avgiftene som er referert i fra Hvaler. Og hvis du får krav om regulering av festeavgiften utenom fornyelsestidspunktet som går ut over justeringen i henhold til konsumprisindeksen, er det all grunn til å lese kontrakten nøye. Engangsløftet kommer i hovedsak ved fornyelse av festekontrakten eller ved innløsning av tomta. Og skal du kjøpe hytte på festetomt kan det være fornuftig å søke juridisk bistand. Kjøper du en eiendom med en festeavtale, skal festeavtalen normalt videreføres slik den er, dvs grunneier har ikke uten videre rett til å kreve ny festeavtale med ny eier eller endre betingelsene i avtalen. Dog kan det jo være fornuftig å kjøpe ut tomta framfor å videreføre en festeavtale. Dette blir ofte en følelsesmessig sak. Og selvfølgelig en økonomisk. I Tomtefesterforbundet anbefaler vi våre medlemmer å innløse tomta hvis de har mulighet til det. Tomtefesteloven er endret så mange ganger at det er uvisst hva fremtiden vil bringe. Sikkert er det i hvert fall at Stortinget ikke har behandlet loven for siste gang. Styrets årsberetningStyrets beretning for 2017 fram til landsmøtet april 2018
Styret ønsker vel møtt til årets landsmøte. Styret har i perioden bestått av Øyvind Bastiansen (leder), Bjørn Johansen, Lill Høgli Johansen, Knut Arne Sanden, Trygve Heggheim, Odd Edgar Larsen (vara) og Grethe Lingum Gjertsen (vara). Det har i perioden vært avholdt 10 styremøter, 1 møte i Tomtefesteraliansen (TFA), samt møte på Stortinget med representanter fra Arbeiderpartiet. Det er i tillegg avtalt møte med Aps justispolitikere på Stortinget (avholdes før) Landsmøtet. Trykket på sekretariatet vårt er fortsatt høyt. Informasjonsbehovet er stort og vi erfarer at stadig høyere konfliktnivå i de sakene som kommer inn. Gjengangere er uenighet om fastsettelse av råtomtverdien som utgangpunkt for beregning av festeavgiften og landbruksunntaket. Antall utgående eposter fra sekretariatet i 2017, er godt over 700. 2016 var preget av at tomtefestesaken var politisk og nyhetsmessig død. Det forelå svært lite informasjon om konsekvenser av lovendringen i 2015, og det fantes lite stoff i media om tomtefeste som sådan. På denne bakgrunnen, satte styret seg følgende arbeidsmål:
2017 var i tillegg et valgår, og vi ville forsøke å løfte tomtefestesaken inn i valgkampen. Mål er én ting, hva vi faktisk klarte er nødvendigvis i helt sammenfallende! Det viste seg raskt at riksmedia viste svært liten interesse for temaet tomtefeste. Det var så å si umulig å komme gjennom det redaksjonelle nåløyet til de store avisene og TV. Vi konsentrerte oss derfor om lokalaviser med artikler
Vi føler at vi har lykkes i rimelig grad med dette. Vi har fått inn en rekke artikler i aviser og nettaviser. De fleste artiklene er også gjengitt på hjemmesiden vår, www.tomtefeste.org. Vi er også i noen grad blitt kontaktet av journalister, noe som har resultert i artikler, bl.a i Finansavisen og Hytteavisen.no. Vi sendte også en «sommerhilsen» til våre stortingspolitikere på et postkortformat. Under valgkampen klarte vi å få til et intervju med Dagsavisen på Stortinget hvor vi stilte med en tomtefester fra Vestfold og hvor Knut Storberget uttalte seg på vegne av Arbeiderpartiet. Saken kom imidlertid for sent til at det fikk noen påvirkning på valgkampen, men i ettertid resulterte saken i et innslag på Dagsrevyen hvor bl a advokatselskapet Deloitte uttalte seg om sine erfaringer med det stadig økende antall rettssaker knyttet til tomtefeste. Adv Thorvald Nyquist uttalte bl a: «Siden 1996 er loven endret 15 ganger og vi har hatt 50 høyesterettsdommer. Selv vi som jobber med dette sliter med å holde oss oppdatert». Han sier firmaet aldri har hatt så mange tomtefestesaker som nå. Og han mener det snart må ta slutt. «Det er riktig at vi lever godt av dette, men det er også vårt ansvar å si fra når ting blir for galt.» Deloitte kontaktet også TFF i en sak som var ført for tingretten, som de tapte, men var veldig tydelige på at dommen var feil. De ønsket derfor å anke saken, noe fester (deres klient) var svært usikker på pga de økonomiske konsekvensene hvis dommen ble opprettholdt i lagmannsretten. TFF valgte å gå inn i saken med økonomisk støtte til fester, samt at Deloitte ville på sin side stille opp på spesielle betingelser. Fester valgte likevel å ikke anke ut fra risikoen for å sitte igjen med en urimelig stor regning. Og her er vi ved et kjernepunkt som styret stadig tydeligere ser indikasjoner på: Ut fra erfaringer vi får gjennom sekretariatet, samt aviskilder, er vi av den klare oppfatning at lovendringen i 2015 i betydelig grad har redusert festernes rettvern. Lovendringen skaper mange konflikter som i stadig større grad ender, eller burde ende i retten. Med en rettssak følger imidlertid betydelige kostnader til advokater og rettsbehandling. Festeren er kun i begrenset grad dekket gjennom forsikringen. Dersom en sak, enten du vinner eller taper, ankes, risikerer du å måtte bære alle omkostningene selv. Herunder også motpartens kostnader hvis du taper saken. Vi tror derfor at mange saker som burde vært ført for retten, aldri kommer så langt av rene økonomiske årsaker. Det er en betydelig fare for at festere føler seg tvunget til å gå inn på betingelser de ikke burde fordi alternativet er en betydelig risiko for å gå på en økonomisk smell. Styret har henvendt seg til Domstolsadministrasjonen for å få en oversikt over rettsaker med referanse til Lov om tomtefeste. Tilbakemeldingen er Domstolsadministrasjonen sier også: «Det ser ut til å være om lag 30-45 innkomne saker hvert år til tingrettene der det er lagt inn en referanse til tomtefestelova. Saker er noenlunde likt fordelt mellom Alminnelige tvistesaker og Alminnelige skjønnssaker. 10-15 saker per år går videre til ankebehandling, også her noenlunde likt fordelt mellom Anke over dom i sivile saker og Overskjønn.» Mange saker avgjøres på andre måter enn at det ender med full hovedforhandling og at det avsies en dom. Mange saker ender bl.a. i ulike typer forlikskjennelser: enten som en følge av rettsmekling eller at det inngås et utenrettslig forlik. Siden 1.1.2015 er det registrert 171 slike saker. TFF antar at antall saker totalt vil øke i årene som kommer idet stadig flere festekontrakter skal fornyes. I fjor utførte noen studenter fra Bergen en undersøkelse blant våre medlemmer. Resultatet av denne undersøkelsen foreligger nå og er tilgjengelig for de som måtte ønske det. Ta kontakt med leder@tomtefeste.org, så vil vi sende kopi av oppgaven. Takk til de som deltok i undersøkelsen! Studentene har trukket sine konklusjoner om sine funn, vi trenger nok litt mer tid til å bearbeide underlaget. Det som tydelig fremkommer, er at festeavgiftene har økt vesentlig mer enn KPI. Det viser med all tydelighet at de aller fleste får et engangsløft. I praksis dokumenterer dette at lovendringen har hevet prisnivået på festetomter i betydelig grad ut over det som for få år siden var «markedspris». En konklusjon fra undersøkelsen er også at festere er vesentlig mindre fornøyd med loven etter endringen. Det er vel ingen bombe for oss som står midt oppe i det! Vi konstaterte på denne tiden i fjor at det er begrenset interesse for å ta opp igjen tomefestesaken i Stortinget. Det vi ble fortalt, er at det nødvendigvis må gå noe tid før konsekvensene av lovendringene kan dokumenteres og konsekvensene vurderes. Styret vurderer det slik at vi har gjort en rimelig innsats gjennom møter og artikler i media, til at tomtefestesaken igjen får fokus. I tillegg har vi gjennom Tomtefesteraliansen (TFA) tatt initiativ til et utspill mot justisdepartementet med krav om at den må nedsettes et utvalg som skal vurdere konsekvensene av lovendringen i 2015. Vi arbeider nå konkret med å etablere en bred plattform for en slik henvendelse. I denne plattformen får vi med oss flere organisasjoner innen eiendomsomsetning og forvaltning slik at initiativet vårt får en større bredde enn det TFA representerer alene. Vi regner med at dette initiativet er klart i løpet av våren. I tillegg er det i skrivende stund avtalt et møte med Arbeiderpartiets justispolitikere på Stortinget. Dette er et ledd i Aps forberedelser til å fremme et representantforslag overfor Stortinget. TFF vi da fremlegge en del av de erfaringene vi har innhentet og legge spesielt vekt på festernes behov for og krav til rettssikkerhet og trygghet for egen bolig og fritidseiendom. Vi har også i år, arbeidet med å rekruttere flere medlemmer. Primært har dette skjedd gjennom annonsering i Byavisen i Tønsberg, som er en stor hyttekommune, og Hyttemagasinet. Annonsering koster dessverre mye og vi har ingen klare indikasjoner på at vi få betydelig flere nye medlemmer. Også i år har vi erfart at flere melder seg inn i TFF når de får problemer og som melder seg ut igjen når problemet er løst! Dessverre er det også mange som melder seg ut når de innløser tomtene sine. Vi gjør en ekstra innsats mot slike at vi eventuelt kan beholde dem som støttemedlemmer. I hvilken grad vi lykkes med dette vites foreløpig ikke. Vi har dessverre også registrert medlemmer som ikke betaler medlemsavgiften. Disse ser vi oss dessverre nødt til å stryke som medlemmer dersom avgiften ikke betales etter purring. Styret må erkjenne at vi nærmer oss et kritisk punkt mht driften av forbundet på det nivået vi har i dag. Medlemsverving er derfor høyt på agendaen. Styret har vurdert å øke medlemsavgiften men vi er redd dette kun vil medføre en større medlemsflukt. Til slutt vil jeg takke dere som har møtt fram her i dag. Nærkontakt med medlemmene våre, gir inspirasjon og vilje til å jobbe videre med saken. Øyvind Bastiansen Leder
Tomtefeste er noe som berører svært mange. Vi har anslagsvis 300 000 festeavtaler i Norge. Vi finner både hus og hytter på festetomter.Mange av festeavtalene ble inngått på 50- og 60- tallet. De fleste av disse festerne er nå pensjonister og så vel opprinnelig for seg en rolig og trygg pensjonisttid med langsiktige festeavtaler med stabile betingelser. Slik er det dessverre ikke blitt! |
|||||||||||
| Tomtefesterforbundets høringsuttalelese til NOU 2013:11 Tomtefeste og folkerett er i dag, 10.januar 2014, oversendt justisdepartementet. Last ned og les uttalelsen her. 
I tillegg har vi fått lov til å distribuere også denne høringsuttalelsen utarbeidet av fem professorer ved Norges Handelshøyskole. God lesning! 
| 
| ||||
Her kan du laste ned Grethe Gjertsens dissens til innstillingen fra Tomtefestelovutvalget, NOU om om Festekontrakter og folkerett.
1. Tomtefesterforbundet tar gjerne imot synspunkter og reaksjoner fra medlemmene på dette.
1. Tomtefesterforbundet tar gjerne imot synspunkter og reaksjoner fra medlemmene på dette.
| 30061131_tomtefeste_og_folkerett_-_dissensuttalelser_fra_grethe_gjersten_1.docx |
2. Justisdepartementets pressemelding om innstillingen kan du lese her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/20131/tomtefestelovutvalgets-utredning.html?id=742584
3. Og selve innstillingen NOU 2013: 11 kan du laste ned herfra:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2013/nou-2013-11.html?id=742432
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/20131/tomtefestelovutvalgets-utredning.html?id=742584
3. Og selve innstillingen NOU 2013: 11 kan du laste ned herfra:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2013/nou-2013-11.html?id=742432
Bakgrunn: Tomtefestelovutvalgets innstilling legges frem i dag, tirsdag 15. oktober 2013.
I dag klokken 14.00 legges innstillingen for endringer i Tomtefesteloven frem. Det regjeringsoppnevnte lovutvalget har hatt i oppdrag å vurdere endringer i Tomtefesteloven, som følge av dommen i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) i fjor.
I dag klokken 14.00 legges innstillingen for endringer i Tomtefesteloven frem. Det regjeringsoppnevnte lovutvalget har hatt i oppdrag å vurdere endringer i Tomtefesteloven, som følge av dommen i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) i fjor.
- Arbeiderpartiet svikter tomtefesterne
Tomtefesterforbundet frykter årlige festeavgifter på titusener av kroner. Styreleder Grethe Gjertsen i Tomtefesterforbundet er svært bekymret for prosessen framover. Hennes medlemmer kan i verste fall bli nødt til å selge bolig eller hytte som følger av fleredobling av avgiften.
Grethe Gjertsen har representert landets nærmere 350.000 tomtefestere i lovutvalget. Hun mener at hele prosessen rundt denne innstillingen er et bestillingsverk, iscenesatt av Stoltenberg-regjeringen.
- Nå håper jeg den avtroppende Justisministeren tar dette hastverksarbeidet med seg på vei ut av regjeringslokalene, og at den påtroppende regjeringen ser at tomtefeste- problematikken er så uforutsigbar, innviklet og utgått på dato at de nedsettter en ny lovutvalgskomite som får som mandat å avvikle og fase ut hele denne «leilendingsordningen». Den er ikke et sivilisert og moderne land verdig, tordner Gjertsen.
Griske bortfestere
Gjertsen og Tomtefesterforbundet representerer over en million nordmenn som er berørt av tomtefesteproblematikken. Stadige endringer i lovverket har gjort fremtiden usikker for mange.
Eventuelle endringer i årsavgiftene kan knekke flere privathusholdninger. Gjertsen er spesielt skuffet over Arbeiderpartiet som ikke har maktet å ta se den svakes side i denne perioden hvor griske bortfestere har brukt enorme ressurser på denne saken mot familier med vanlig økonomi.
Bortfesterene jublet da EMD-dommen falt og stipulerte straks med enorme festeavgiftsøkninger og store hopp av dimensjoner på egen inntekt uten noen som helst egeninvestering eller risiko. Den er det festerne som har tatt.
Svik av Ap
- Arbeiderpartiet har i denne perioden sveket landets flere hundre tusen mennesker som er berørte av tomtefestestriden.
Ap var i forrige stortingsperiode en god støttespiller for alle landets tomtefestere. Men støtten forsvant over natten da AP og uventet solgte sjela og svek tomtefesterne i en hestehandel med Senterpartiet som selvfølgelig kjemper for bøndene som er bortfestere, sier hun.
Prosessen rundt innstillingen
Hun har lite til overs for prosessen rundt utvalget hun selv har vært en del av.
Utvalget har ikke vurdert viktige fagøkonomiske problemstillinger.
- Vi har fått alt for liten tid til å kunne gå inn i denne komplekse problemstillingen som EMD-dommen og tomtefesteloven innebærer. Bortfestere gir ofte inntrykk av at det er rike nordmenn som fester tomter, men det er for det aller meste folk med vanlige inntekter og pensjonister, som først og fremst ønsker trygghet og forutsigbarhet for hjem og hytte. Dette er først og fremst rammen i hverdagslivet for folk, ikke buisness, avslutter Grethe Gjertsen
Gjertsen ser fram til at lovforslaget blir offentliggjort i dag slik at hun endelig kan snakke fritt om dette.
Fagområder
All
Juss
Organisasjon
Politikk
RSS Feed