Nesten alle kommuner har eiendomsskatt, hvor rettferdig er den?

Av Øyvind Bastiansen
Leder i Tomtefesterforbundet

Vi mangler konkrete tall på hvor mange festeavtaler som finnes i Norge, men lovutvalget fra 2015, opererer med 180 000 avtaler. Dette er nok et forsiktig anslag, Tomtefesterforbundet har tidligere operert med tall opp mot 400 000. Uansett, det er mange som berøres av lovendringen fra 2015. Og svært mange av dem er pensjonister.
Norge tapte en sak i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) hvor noen grunneiere gikk til sak mot Norge fordi de mente av tomtefesterne fikk en urimelig stor andel av verdiøkningen på festede tomter ved at festeavgiftene var urimelig lave. For den konkrete saken tror jeg de fleste kan enes om at dette var riktig! Det regjeringen imidlertid gjorde gjennom lovendringen, var å ramme alle tomtefestere i stedet for å rette opp i de skjevheten som EMD påpekte! Dette har medført at så og si alle festere vil få en betydelig økning av festeavgiften, i mange tilfeller en mangedobling. Og dette kommer altså på toppen av eiendomsskatten! Og festetomter gjelder ikke bare hytter, et betydelig antall boliger er bygget på festetomter.

​

Eiendomsskatten kommer på toppen av festeavgiften

Det er flere problemstillinger knyttet til fastsettelsen av festeavgiften.

• Oppregulert festeavgift for store tomer kan bli svært høy. Festeavgiften beregnes som 2% av tomteverdien, begrenset oppad til vel 12 000 kroner pr mål. Festeavgiften for en tomt på 3 mål kan fort bli i størrelsesorden 36 000 kroner for tomter i sentrale områder. Og det er vel disse som også får merke eiendomsskatten mest! En ny byrde på toppen av en annen byrde!
• Tomtefesterforbundet ser svært ofte at takst på tomter som avholdes av forskjellige takstmenn, spriker svært mye, det kan fort utgjøre 100-300% i forhold til laveste takst. Siden festeavgiften er direkte knyttet til taksten, er det avgjørende viktig å få en «riktig» takst. Sprikende takster er blant de mest konfliktskapende sakene vi kommer over i Tomtefesterforbundet.

Konflikter rundt tomtefestelovens bestemmelser genererer stadig flere rettssaker. Mange tomtefestere er mer eller mindre tvunget til å søke en avgjørelse gjennom retten idet man ikke kommer til enighet med grunneier. Festere risikerer å pådra seg store utgifter i forbindelse med slike saker, og utfallet er ofte usikkert. Mange saker som burde vært avgjort i retten kommer nok heller aldri så langt fordi mange festere er redde for å ende i et økonomisk uføre. Lov om tomtefeste er dessverre utviklet seg til å bli en kostbar affære for landets festere. Og dette kommer altså på toppen av eiendomsskatten!