Kontakt oss også på:
  Tomtefesterforbundet
  • Hjem
  • I media
  • Bli medlem
  • Spørsmål og svar
  • Fagstoff
  • Om tomtefeste
  • Om oss
    • Styret
    • Vedtekter
    • Kontakt oss
    • Personvernerklæring

På tide å avskaffe siste overlevning fra husmannsvesenet

25/8/2017

5 Comments

 
Knut Storberget, Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson og Lene Vågslid (Ap), medlem av Justiskomiteen
​
​For Arbeiderpartiet er det et politisk mål at flere skal kunne eie sin egen bolig, og også sin egen tomt. Men dessverre er det mange som må leie tomta huset de eier, står på. De er prisgitt grunneierne i et system som minner mye om husmannskontrakter fra ei tid vi trodde vi hadde lagt bak oss.
Derfor vil Arbeiderpartiet gjøre det lettere å innløse festetomter og på sikt avvikle tomtefesteloven.
Etter at Norge ble dømt i den europeiske menneskerettsdomstolen i juni 2012, var Stortingets jobb å finne en rettferdig balanse mellom grunneier og fester. Det skjedde ikke da saken ble behandlet i 2015. Da endret Høyre og FrP-regjeringa tomtefesteloven og sørget sammen med KrF, Venstre og Sp for at festeavgiftene kan reguleres opp til 2 % av oppjustert råtomtverdi. Med den prisutviklingen vi har hatt på tomter, så vil dette kunne bli en formidabel økning. Ei enkel lita hytte på ei stor tomt vil for eksempel kunne få en festeavgift på 50.000 kroner på ett år. Det er urimelig.
Arbeiderpartiet stemte imot, fordi vi mener Høyre, FrP, KrF, Venstre og Sp går for langt i å forfordele bortfesterne. Dersom festetomtene er store, vil den totale festeavgiften kunne bli svært høy for mange familier. Men det går jo ikke an å ta huset på ryggen og flytte – og det er heller ikke lett å få solgt et hus som står på ei slik tomt.
Arbeiderpartiet ville ha et avtakende beløp pr mål tomt og en lavere festeavgift. Vi foreslo en festeavgift på 1,25 % etter faglige innspill fra blant annet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). En lovteknisk vurdering fra Justisdepartementet viste at handlingsrommet for å oppfylle dommen fra den eupropeiske menneskerettsdomstolen var større enn det regjeringens lovforslag konkluderte med. Høyre og FrP sørget altså for at tusenvis av festere fikk en kraftig økning i festeavgiften som var helt unødvendig.
Arbeiderpartiet mener tomtefesteloven tilhører ei annen tid, der mange var husmenn og jobbet for en storbonde. Mange sto med lua i handa og eide ikke jorda de bodde på. I dag må det finnes bedre og mer rettferdige måter å løse dette på. Folks trygghet for hus og hjem bør være et politisk ansvar - og ikke advokatmat i rettssalene.
11. september er det stortingsvalg. Da trenger vi et sterkt Arbeiderparti som kan rette opp den urettferdigheten som landets tomtefestere er utsatt for.
5 Comments

Opplysningsvesenets fond i hardt vær?

20/8/2017

0 Comments

 
​Øyvind Bastiansen
Leder i Tomtefesterforbundet

OVF har i sommer forsvart sine handlinger i mange av landets lokalaviser

Bl a i en kronikk 7. juli hevder Ole Wilhelm Meyer at Opplysningsvesenets fonds virksomhet «Bygger bro mellom børs og katedral». Det som i hvert fall er sikkert er at fondet med stort hell bygger en solid mur mellom seg og sine viktigste bidragsytere, nemlig tomtefesterne. Dette har gitt fondet et dårlig omdømme både hos private tomtefestere og mange av landets kommuner.

En gavepakke til OVF

​Landets tomtefestere har til fulle fått føle OVF sin iver i å forvalte sine verdier. Endringene i lov om tomtefeste i 2015 var således en gavepakke for OVF. Det er dessverre mange festere som har kjøpt hus og hytter i trygg forvisning om at festeavgiften ikke ville øke mer enn utviklingen i konsumprisindeksen, slik de fleste også har det nedfelt i sine avtaler. Mange får dermed får et sjokk når det nå skjer vesentlige økninger i festeavgiften på grunn av lovendringen i 2015. Svært mange får en mangedobling av avgiften.
​Opplysningsvesenets fond viser hvor galt det kan gå når lovverket ikke klarer å beskytte tomtefesterne. Aviser rundt om i landet skriver om festeavgifter som blir mangedoblet over natten. Et eksempel på dette er på Romerike, der avgiften i lengre tid har ligget på 400–500 kroner per år. OVF mener at alt fra 11000 til over 20 000 kroner årlig, avhengig av størrelsen på tomta, er et rimelig vederlag for å sende ut regninger på festeavgift. (Tomtefesteren nr 1/2015).

Kommuner ti lkrig mot OVF​

​Det er ikke bare enkeltmennesker som berøres. I Dagbladet 9.september 2015, skriver Line van Gemert, kommunestyrerepresentant Lyngen:
«OVF et stort problem for samfunnsutviklingen, bolysten og etableringen av næringsvirksomhet i kommunen. Lyngen Høyre vil derfor jobbe for en lovendring, for å fjerne dette «fortidsgufs», (min kommentar: dvs Tomtefesteordningen) slik at den enkelte kommune enklere og selv kan videreutvikle eget lokalsamfunn, til det beste for både næringslivet, kirkegjengere og andre.»
Senest for et par uker siden tapte Nannestad kommune en sak hvor de forsøkte å viderefakturere OVF sin økning i festeavgiften til sine viderefestede tomtefestere. Kommunen sitter nå igjen med en ekstra utgift som de nok ikke hadde regnet med da de festet tomteareal fra OVF for boligbygging.

Brobygger mellom børs og Katedral?

​Vi kan ikke gi OVF skylden for regjeringens dårlige og mangelfulle håndverk ved lovendringen i 2015, men vi er kjent med at OVF i svært mange tilfeller håndterer reglene svært firkantet. Ofte sendes nye krav på oppregulerte festeavgifter uten forutgående varsling eller nøytral takst av tomteverdiene. Begrepet føydalisme ligger ikke så langt unna!
OVF er en gjenganger ved henvendelser til Tomtefesterforbundet. På grunn av fondets firkantede holdninger, vil også mange saker ende i rettsapparatet. Det er verken fondet, festere eller rettsapparatet tjent med! Når man i tillegg legger seg ut med mange kommuner, må dette til slutt ende galt! Vi håper fondets holdninger til sine kunder endrer seg til det bedre før Stortinget må gripe inn!
0 Comments

Vi har sendt en sommerhilsen til Storingsrepresentantene

18/8/2017

0 Comments

 
av Øyvind Bastiansen
​Leder

​​

Høye festeavgifter, spesielt for store tomter medfører eventyrlige inntekter for bortfester

Picture
Picture

Hvorfor er endringen i tomtefesteloven så håpløst diskriminere overfor landets tomtefestere?

​«Kortet» ovenfor er sendt til samtlige representanter på Stortinget og beskriver kort og godt den situasjonen tomtefestere er kommet opp i etter endringene i tomtefesteloven i 2015.
De mest synlige utslagene av endringene i Tomtefesteloven som vi erfarer gjennom sekretariatet vårt er:
  • Loven bryter grunnleggende prinsipper om likebehandling av tomtefestere, loven gjeninnfører leilendingsprinsippet i Norge. Landbruksunntaket nekter mange en rett loven i utgangspunktet gir alle tomtefestere. Du risikerer å bli tomtefester i all framtid.
  • Staten har krenket festernes kontraktsfestede rettigheter i den nye loven. Den griper inn i allerede inngåtte bindende festekontrakter, gjennom et “engangsløft” i festeavgift, uten hensyn til hva partene faktisk har avtalt i sine løpende kontrakter. Verken grunneier eller fester hadde på signeringstidspunktet noen som helst forutsetninger til å spå om framtida. Etter lovendringen er det festerne som må betale regninga.
  • Høye festeavgifter, spesielt for store tomter, gjør eiendommer med festetomter til et investeringsobjekt, spesielt er landbrukseiendommer attraktive. Festeavgiften kan gi betydelig høyere avkastning enn man kan oppnå i aksjemarkedet, risikofritt. Kapitalsterke investorer med behov for plassering av midler har fått en risikofri måte å plassere penger på. Det tjener godt på festeinntekter samtidig som de kan presse opp prisen på tomta ved en eventuelt innløsning (forutsatt at landsbruksunntaket gjelder).
  • Loven genererer rettsaker pga konflikter knyttet til innløsning og fornyelse av kontrakter. Belastningen på festere og domstolene er helt uholdbar i den rettsstat Norge vitterlig ønsker å fremstå som. Mange saker kommer heller ikke til retten idet festere kvier seg for å påta seg de betydelige kostnadene en rettsak medfører. Dette går på rettssikkerheten løs.
 
 
Tomtefesterforbundet mener dette er en situasjon samfunnet ikke kan leve med og som er uverdig en rettsstat Norge vitterlig ønsker å fremstå som. 
0 Comments

Er tomtefestesaken fullstendig ute av den politiske debatten?

13/8/2017

1 Comment

 

Av Øyvind Bastiansen
Leder i Tomtefesterforbundet


Valgkampen er for alvor i gang, årets første partilederdebatt blir under Arendalsuka. Bortsett fra en liten avsporing om «norske verdier» i innledningen av valgkampen, er det vel ganske forutsigbart hva temaene blir: eldreomsorg, helse og skole. Og så kommer som alltid FrP med innvandring.
Som velgere kan vi vel svarene allerede? Selv om våre politikere prøver å selge oss sine ideer som nye og geniale, er de vel i realiteten gamle og velprøvde! Argumentasjonen er ganske forutsigbar!

​​Men finnes det ikke andre viktige ting å snakke om også? Temaer som påvirker veldig mange av oss? Jo da, tomtefestesaken er så absolutt et tema som våre politikere burde konfronteres med! Lovendringen i 2015 vil gi flere hundre tusen tomtefestere en sjokkartet økning av festeavgiftene. Alle vil opplevebetydelige økninger festeavgiften, opp til 10 ganger dagens nivå er ikke uvanlig. Loven er i tillegg så komplisert og uklar på mange punkter at selv erfarne jurister og dommere går seg vill i tolkningene.

Argumentasjonen fra regjeringens side for de økte festeavgiftene, er at man er pålagt av den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg å rette opp urimeligheter i lovverket som var oppstått som følge av en vekst i eiendomsprisene som lå langt over utviklingen i konsumprisindeksen. Domstolen mente at det var en ubalanse i det økonomiske forholdet mellom grunneier og fester, og at grunneiers rettigheter var krenket. Norge ble pålagt justere loven slik at det ble en «fair balance» (domstolens uttrykk) mellom avtalepartene.

Det regjeringen gjorde gjennom lovendringen, var imidlertid å ramme alle tomtefestere i stedet for å rette opp i de skjevheten som Den europeiske menneskerettsdomstolen påpekte! Dette har medført at så og si alle festere vil få en betydelig økning av festeavgiften. Og festetomter gjelder ikke bare hytter, et betydelig antall boliger er bygget på festetomter. Og så er mange av de som rammes av dette pensjonister som har festet sine eiendommer i en mannsalder.

 Skal festere måtte gå fra gård og grunn pga et avgiftsnivå de ikke hadde noen som helst forutsetning til å forutse på det tidspunktet festeavtalen ble inngått?

 
Konflikter rundt tomtefestelovens bestemmelser genererer stadig flere rettssaker. Festere risikerer å pådra seg store utgifter i forbindelse med slike saker, og utfallet er ofte usikkert. Mange saker som burde vært avgjort i retten kommer nok heller aldri så langt fordi mange festere er redde for å ende i et økonomisk uføre. Dette går på rettssikkerheten løs! Lov om tomtefeste er dessverre utviklet seg til å bli en kostbar affære for landets tomtefestere.
 
Tomtefestere finnes i alle partier. Pr nå er det kun Arbeiderpartiet som klart har sagt fra at de ønsker å ta tomtefestesaken til Stortinget igjen. Tar de andre partiene sjansen på at de flere hundre tusen nordmenn, som berøres av Tomtefesteloven avgjør valget ved å stemme på det eneste partiet som vil ha likhet for loven og en rettferdig og balansert festeavgift? Partilojaliteten har en grense!

1 Comment

    Fagområder

    All
    Juss
    Organisasjon
    Politikk

    Arkiv

    June 2022
    September 2021
    June 2021
    May 2021
    March 2021
    September 2020
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    March 2020
    February 2020
    November 2019
    October 2019
    June 2019
    March 2019
    December 2018
    November 2018
    October 2018
    June 2018
    April 2018
    March 2018
    February 2018
    January 2018
    December 2017
    September 2017
    August 2017
    June 2017
    May 2017
    January 2014
    October 2013
    September 2013
    August 2013
    June 2013

Powered by Create your own unique website with customizable templates.